Giftig «Vitamin» A

Dette temaet er noe som muligens kommer til å “trigge” og sjokkere mange av dere, ettersom det trigget og sjokkerte meg sterkt da jeg først ble introdusert til denne ideen.

Jeg fikk høre om teorien for lenge siden, men hadde i lang tid en stemme inne i meg som enkelt sa “de menneskene som tror på dette er kun gærninger og vet ikke hva de har snakket om”.

En veldig vanlig forsvarsmekanisme for et ego som ikke ønsker å gi slipp på sin etablerte virkelighet…

Men etter å ha merket at denne bevegelsen vokste og vokste, var det en annen del av meg som til slutt sa; “jeg er nødt til å utforske dette, i det minste bare for å motbevise det!”.

Mitt store ønske er å finne ut hva sannheten er.

Dette betyr å utforske det “ukjente” og avgjøre om du skal integrere den nye informasjonen som en del av deg selv, eller om du kan avskaffe den.

Vel… Etter å ha studert dette emnet nå i nesten et år i tillegg til å ha eksperimentert med det i mitt eget kosthold, er jeg temmelig sikker på at denne ideen i det minste er verdt å utforske.

Denne “teorien” kalles for “Giftig Vitamin A” («Toxic Vitamin-A Theory» på engelsk), og den hevder at vitamin A ikke er et vitamin i det hele tatt, men er et potent giftstoff kroppen (og spesielt leveren) jobber hardt med å kvitte seg med.

I dette innlegget skal jeg prøve å legge frem denne teorien, ved min beste evne og trekke frem de argumentene jeg mener er viktig å forstå.

For å starte å pakke ut denne teorien, la meg først si litt om hva vitamin A er, og hvorfor det er hevdet å være viktig i kroppen.

Hva er vitamin A?

Vitamin A er en rekke kjemiske forbindelser med lignende biologiske effekt. 

Disse inkluderer retinol, retinsyre, retinaldehyd og visse karotener hvorav den mest kjente er “beta-karoten”.

Retinol finnes hovedsakelig i animalske produkter som lever, meieriprodukter (smør, ost, melk), egg og fet fisk.

Beta-karoten finnes i veldig mange typer frukt og grønnsaker, og fungerer som et fargepigment (og giftstoff) i planten. 

Et beta-karoten molekyl er to retinol-molekyler bundet sammen, så når det kommer i tarmen vår er det enzymer som kan spalte beta-karoten og produsere to retinol-molekyler.

Det varierer hvor effektive disse enzymene er, men generelt sett vil 20% av beta-karotenet omdannes til retinol i kroppen.

For å produsere ett retinolmolekyl, trenger du ca 12 enheter betakaroten.

Så hvilken viktig rolle spiller vitamin A i kroppen vår, i følge moderne medisin?

Fra Det Store Medisinske Leksikon:

“A-vitamin virker stabiliserende på organismens membraner, og spiller en sentral rolle i netthinnens tapper og staver, som er ansvarlige for synsevnen; i tillegg til at det regulerer vekst og differensiering av mange celletyper. Mangel på A-vitamin kan føre til redusert vekst, nedsatt syn, og til slutt blindhet.”

Differensiering er en prosess som er viktig å huske i denne sammenhengen.

Differensiering er prosessen hvor “stamceller” (helt nye celler uten noen konkret rolle) utvikles til å få en rolle (f.eks muskelcelle, levercelle, nervecelle, hjernecelle osv.).

Som vi skal se, så selv om vitamin A påvirker differensieringsprosessen, betyr ikke det at den er nødvendig for denne prosessen.

Det kan faktisk se ut som at dette ER den toksiske virkningen til vitamin A…

Grant Generoux; faren til “toksisk vitamin A” teorien.

Toksisk vitamin A teorien har vært voksende i en del år nå, men det startet med Grant Generoux.

(Hvis du vil høre et bra intervju med Grant Generoux, sjekk ut denne)

Grant Generoux er en ingeniør som i 50-årene stod overfor noen kraftige kroniske lidelser.

Han hadde:

1. En sterk nyresvikt (og var i ferd med å måtte gå på dialyse).
2. Ganske mange intense smerter i ledd
3. Kraftig eksem på nesten hele overkroppen hans, inkludert armer og hender.

Etter det siste legebesøket hans, hvor han hadde fått høre fra legen at de ikke visste hva mer de kunne gjøre, gikk han på internett og prøvde å lete etter alternativ informasjon som kanskje kunne hjelpe ham.

Han leste om at det eksisterte mange “trigger-foods”, altså mattyper som aggregerer eksem.

Som ingeniøren han var, utførte han et lite eksperiment.

Han samlet sammen en liste over de 10 mest kjente “trigger-foodsene” for eksem, la alle mattypene inn i en næringskalkulator, og prøvde å se om det var noen næringsstoffer alle disse mattypene hadde mye av.

Var det noen likhetstrekk?

Etter å ha utført dette eksperimentet var det et næringsstoff som skilte seg ut; vitamin A.

Han bestemte seg deretter å utføre enda et eksperiment: å gå på et kosthold som inneholdt så lite vitamin A som mulig.

Kostholdet bestod i stor grad av:

• Muskelkjøtt fra okse eller bison
• Hvit og brun ris
• Svarte bønner
• Et par andre ting jeg ikke klarer å huske…

Han gav det 4 uker.

De første tre ukene, merket han ingenting spesielt.

Etter 4 uker og 2 dager merket han plutselig at han hadde nesten ingen smerte i noen av leddene han hadde hatt i lang tid.

(Her er det viktig å notere at han selv mener ha kom fra et relativt “sunt” kosthold, og ikke et “standard amerikansk kosthold” fylt av ultraprosessert mat og junk food. Det var simpelthen ikke at han gikk fra drittmat til ekte, sunn mat, selv om det selvfølgelig kan være andre faktorer enn mangel på vitamin A, som var med på å fremme de positive resultatene.)

Dette gav han motivasjonen til å fortsette, og over noen år klarte han å reversere nyresvikten, eksemet og leddsmertene sine totalt.

Du vet, sånne ting som leger mener er umulig.

Dette er over 9 år siden, og han har gått på en nær 0% vitamin A kosthold hele den tiden.

Dette i seg selv, er et temmelig interessant fenomen, ettersom vitamin-A teorien hevder at man er avhengig av vitamin A for å unngå synsproblemer, og i værste fall blindhet…

Dette er bare én manns historie, og er selvfølgelig ikke nok bevis.

I løpet av denne tiden har Grant Generoux skrevet tre ebøker, som han gir bort gratis på nettsiden sin (jeg anbefaler alle å gå til kildematerialet og lese om dette selv!).

Det har også vokst en stor bevegelse som utforsker et “lav-vitamin A kosthold«, med mange interessante rapporter av folk som har reversert en rekke lidelser og sykdomssituasjoner.

Grant går også dypt inn i vitenskapen i bøkene sine, og jeg skal skrape på overflaten av de ideene som han legger frem i den 600 sider lange boka si “Poisoning for Profits”.

I resten av innlegget kommer jeg til å dra frem hans argumenter fra boken, for å gi deg en smakebit av hva alt handler om.

Jeg anbefaler deg virkelig å lese boka hans, før du bestemmer deg for at dette virker som noe tullball. 

Han legger frem en veldig god sak i boka si, og jeg er usikker på min evne til å gjenskape det på et kort innlegg.

Da setter vi i gang!

Konsensus: Vitamin A er giftig i store doser!

Argumentet til denne teorien er jo at vitamin A er giftig i selv små doser, og at det ikke er et stoff som kroppen vår trenger i det hele tatt.

Den ideen vil være tung for mange innenfor helse og medisin å svelge.

(Jeg er selv usikker på om det kreves i små doser, eller om det er et rent giftstoff!)

MEN noe som alle leger, forskere og folk som kjenner til feltet kan være enige i er at vitamin A i STORE DOSER, er giftig.

Fra Wikipedia:

(Hyper = over, Hypervitaminose = overdose av et vitamin)

“Hypervitaminose A refererer til de toksiske virkningene av å innta for mye vitamin A (retinylester, retinol og retinaldehyd). Symptomer oppstår som et resultat av endret beinmetabolisme og endret metabolisme av andre fettløselige vitaminer. Hypervitaminose A er trodd å ha oppstått i tidlig menneske, og problemet har vedvart gjennom manns historie. Toksisitet resulterer fra å innta for mye vitamin A fra mat (som lever), tilskudd eller medisiner og kan bli unngått ved å ikke spise mer enn den daglige anbefalte mengde.”

Fra “National Institute of Health”:

“Hepatotoksisitet

Normale doser av vitamin A er ikke assosiert med leverskade eller levertestabnormaliteter, men høyere doser (generelt mer enn 12 000 mikrogram daglig) kan være giftig. Akutt toksisitet er forårsaket av en enkel eller et par gjentagende veldig høye doser, og oppstår innen dager til uker med et typisk symptomkompleks på sterk hodepine, kvalme, vertigo, uklart syn, muskelsmerter og mangel på koordinasjon, etterfulgt av hudflaking og alopecia. Sterk overdose kan forårsake økt cerebral spinalvæske trykk, progressiv døsighet og koma. Kronisk hypervitaminose A oppstår vanligvis 3 måneder til mange år etter å ha startet med moderat høye nivåer av vitamin A og er markert av tørr hud, cheilitt (munnvik betennelse), gingivitt, muskel og leddsmerter, fatigue, mental uklarhet, depresjon og levertest abnormaliteter. Serum bilirubin er normalt mildt økt… Selv om høye doser vitamin A vanligvis oppstår grunnet vitamin A tilskudd, kan hypervitaminose A også oppstå med overflødig inntak av lever, spesielt fra carnivorer (bjørner, seler, hunder) eller saltvannsfisk (torskeleverolje).

Mekanisme av skade

Vitamin A i høye doser er en direkte toksin. Overflødig vitamin A er lagret i stellatceller i leveren og akkumulering kan føre til deres aktivering og hypertrofi, overflødig kollagenproduksjon, fibrose og leverskade. Toksisitet er doserelatert og kan bli reprodusert i dyremodeller.”

Så spørsmålet er ikke om vitamin A ikke er giftig i det hele tatt, for det er tydelig at FOR MYE vil være giftig.

Det store spørsmålet er hvor mye er for mye, og er det noe vi trenger i det hele tatt, eller bidrar det bare til en byrde på leveren, og etter hvert resten av kroppen vår?

I Norge er den “Tolerable øvre grense” for voksne 700-800 mikrogram per dag, og 350 – 400 mikrogram per dag for barn.

(Visste du at det finnes ca 3000 mikrogram vitamin A i 100 g leverpostei?)

Siden vi vet at vitamin A er noe som akkumulerer i kroppen vår, og vi vet at for mye kan føre til problemer, hvordan kan man vite om man har for mye?

Du har nemlig forskjellen på en “akutt hypervitaminose A” og en “kronisk hypervitaminose A”.

Akutt, vil si at du har tatt en megadose med vitamin A, som du får en direkte sykdomsreaksjon fra.

Kronisk, vil si at dette er noe som har akkumulert seg i leveren over lang tid, og som påfører en kronisk byrde på leveren og kroppen din.

Før vi går ned i vitenskapen kan vi ta en titt på hva slags symptomer som kan komme fra en kronisk overdose vitamin A.

Symptomer på hypervitaminose A

Dette er en symptomliste, igjen fra Wikipedia:

Symptomer kan inkludere:

• Endringer i bevissthet
• Svekket appetitt
• Svimmelhet
• Synsendringer
• “Drowsiness”
• Hodepine
• Irritabilitet
• Kvalme
• Oppkast

Andre tegn:

• Svekket vektøkning
• Hud og hårendringer
• “Cracking at corners of the mouth”
• Hårtap (alopecia)
• Høyere sensitivitet til sollys
• Oppsvulmede lepper
• Tørrhet i lepper, munn, øyer og inne i nesa
• Hudavskalling, kløe
• Gul hudfarge
• Abnormal mykhet av skallebeinet
• Uklart syn
• Bensmerte eller opphovning
• Kalsium opphopning i tynt vev
• Hjerteventil kalsifisering
• Hyperkalsemi
• Økt intrakranialt press, manifesterer seg som ødem papillødem og hodepine
• Leverskade [6][7][8][9][10][11][12][13][14] (OH YES!)
• For tidlig lukking av epifyse
• Spontant brudd
• Uremisk kløe.

Alt dette er symptomer på at du har for mye vitamin A i kroppen din.

Denne “forgiftningen” kan med andre ord påvirke HELE kroppen din, men utarte seg forskjellig fra folk til folk.

Legg merke til at jeg markerte ut alle synsrelaterte problemer, fordi det er jo nettopp dette mange mener vitamin A er essensielt for; god øyehelse…

Det er ingen tvil om at det kan bidra til leverskade, og en skadet lever er noe som igjen vil kunne påvirke hele kroppen.

«Vitamin» A sin funksjon

La oss da lære litt mer om vitamin A, og hvordan kroppen bruker/tar hånd om dette vitaminet/giftstoffet…

Vitamin A kommer i mange forskjellige former og inkluderer;

• Retinol — sees på som «forhåndsformet vitamin A», finnes i animalsk mat som lever, egg og fete meieriprodukter
• Retinaldehyd — aldehyd formen til vitamin A
• Betakaroten — må spaltes av enzymer for å danne to stk retinaldehyd, finnes i mange fargerike planter.
• Retinyl ester — lagringsformen for vitamin A. Den vanligste er retinyl palmitat
• Retinsyre — også kjent som den «aktive» formen for vitamin A, som også er den mest potente og giftige varianten.

Da kan vi se litt på hva som skjer når kroppen får i seg vitamin A.

Vitamin A metabolisme (detox)

Retinol er alkoholformen til vitamin A, og ser ut til å bli prosessert på veldig lik måte som et annet kjent giftstoff; etanol(du vet, det vi finner i øl og vin som gjør oss litt tullete på fest?).

Det er de samme detox enzymene som metaboliserer etanol, som metaboliserer vitamin A.

Alkoholdehydrogenase(ADH), også kjent som “Retinol Dehydrogenase” i den vitenskapelige litteraturen, konverterer alkohol til aldehyder.

ADH konverterer etanol til acetaldehyd.

Retinol blir av ADH konvertert til retinaldehyd, også kjent som “retinal”, og er aldehydformen til vitamin A.

Hvis du har litt kunnskap innen kjemi, så vet du at de aller fleste aldehyder er utrolig giftige for kroppen.

Formaldehyd eller acetaldehyd er to utrolig giftige stoffer.

Aldehyd Dehydrogenase(ALDH), også kjent som “Retinaldehyd Dehydrogenase”, konverterer aldehyder til syrer, og det er disse syrene som til slutt blir skilt ut av kroppen.

ALDH konverterer acetaldehyd til eddiksyre, og den konverterer retinaldehyd til den “aktive” (og mest giftige) formen for vitamin A; retinsyre.

“BCO1 katalyserer den symmetriske (sentrale) spaltingen av Betakaroten molekylet til å produsere to molekyler av retinaldehyd (retinal), som deretter kan bli oksidert til den transkribsjonelle aktive formen, retinsyre (RA), eller bli redusert til retinol (vitamin A). Retinol kan undergå retinyl esterifisering for lagring i vev (e.g., lever, lunge, adipose).”(R)

Her er et bilde av hvordan denne metaboliseringen foregår:

Som nevnt så er denne metaboliseringen prikk lik metaboliseringen av alkohol, den eneste store forskjellen er at retinol kan omdannes til retinolester, og bli lagret i leveren.

Vitamin A (retinol) er for giftig til å lagres.

Leveren lagrer bort giftstoffer hvis den ikke har kapasitet til å metabolisere og detoxe den totale mengden der og da.

Kanskje det rett og slett er for mange giftstoffer på en gang, eller kanskje den mangler drivstoffet (glukose) eller næringsstoffene (f.eks sink, selen, molybden) til å drive sine detoxenzymer.

Ved å lagre dem bort, slipper i hvert fall resten av kroppen å oppleve skade.

Som sagt så må retinol omdannes til et retinolester for å lagres, rett og slett fordi retinol er for giftig, og ville gjort for mye skade, hadde leveren lagret det:

“Naturlig oppstående typer av vitamin A inkluderer retinol, retinolestere, retinaldehyd og retinsyre. Alkoholformen, retinol, predominerer i sirkulasjonen men er for giftig til å lagres. I stedet lagrer leveren retinol om til retinylestere, hovedsakelig retinylpalmitat.»

Kilde: Laboratory Medicine Best Practice Guideline: Vitamin A, E and the Carotenoids in Blood, Ronda F Greaves, Gerald A Woollard et. al.

Vitamin A er et fettløselig «vitamin», og vil derfor bli absorbert av fett, både fra maten vår men også fra kroppsfettet vårt. 

Rundt 80% av kroppens vitamin A lagres i leveren, og mye av det resterende befinner seg i kroppsfettet vårt.

Kroppsfett kan altså være en måte for kroppen å lagre overflødige giftstoffer, spesielt hvis leveren sin “lagerplass” er fylt opp.

Vitamin A som er lagret i disse plassene, er ennå ikke giftig, og vitamin A kan bli fraktet gjennom blodet på en trygg måte i proteiner som kalles “Retinol Bindende Proteiner”(RBP). 

Så vitamin A, i små doser vil ikke være et problem, og kroppen vil enkelt kunne håndtere det. 

Men det er et tippepunkt hvor vitamin A kan bli konvertert til sin mest giftige form, retinsyre, den «aktive» formen for vitamin A. 

Retinsyre er så giftig at det brukes som en kemoterapi medisin, og den brukes som dette fordi den er veldig effektiv til å drepe celler, slik som alle andre kemoterapeutiske medisiner(dette kommer jeg tilbake til senere i innlegget).

Vitamin A er for giftig til å være i serum

Alle kroppens celler har muligheten til OG VIL konvertere overflødig vitamin A om til retinsyre.

For å unngå at dette skjer, lagrer kroppen vitamin A i leveren.

Det du derfor ikke ønsker å gjøre for å få overflødig med vitamin A, er å ikke innta mer vitamin A, enn leveren klarer å lagre.

Hvordan kan man vite hvor denne grensen er?

Vel… Det blir vanskelig, siden det ikke finnes noen gode blodprøver som kan teste dette, også vil det variere veldig fra person til person. 

Det har mye å si på lipidene (fettstoffene) i kroppen vår, og i hvilken grad disse fettstoffene allerede inneholder vitamin A.

Når vi begynner å overstyre kroppens evne til å “fange” vitamin A, vil vi bevege oss inn i en tilstand av vitamin A toksisitet. 

Men kroppen er smart og har mange triks i sitt erme.

En av tingene den vil begynne å gjøre er å lagre bort mer vitamin A fettet ditt (som vil gjøre deg tjukkere).

Den vil også øke volumet til leveren, for å kunne lagre mer der (fettlever).

Men alt har sin grense og etterhvert vil flere og flere av cellene eksponeres til vitamin A, og cellene vil videre konvertere det til retinsyre, som videre vil være med på å kunne rett og slett drepe alt den kommer i kontakt med.

Dette starter sakte, en celle av gangen, men hvis problemet ikke løses, vil dette problemet bare akselerere mer og mer over tid. 

Det store problemet er konverteringen av retinol til retinsyre, fordi retinsyre er ca 10x så giftig som retinol.

Det eneste som skal til for denne konverteringen er et simpelt oksygenatom:

“En akutt økning av retinoider andre enn retinyl estere – eg. retinsyre – oppstår etter inntak av store mengder vitamin-A, muligens fordi de intestinale absorptive kapasiteten er overveldet, som fører til oksidering av retinol til retinsyre av intestinale enterocytter (30) og den hyppige formasjonen av retinsyre fra retinol i visse celler(5).”(R)

Okey, så hvordan er det vitamin A er så skadelig? Hva er mekanismene?

Vitamin A sin toksiske virkning

Grunnen til at retinol og kanskje spesielt retinsyre er så giftig, ettersom det er hydrofobisk(vannavstøtende) og fettløselig, vil det enkelt snike seg gjennom cellens fettete membran og videre inn gjennom membranen til nukleus.

(Et bilde av en celle. Nukleus er “kjernen” til cellen, hvor all cellens DNA befinner seg)

Når retinsyre har kommet seg inn i nukleus, binder det seg veldig enkelt til cellenes RNA-molekyl.

(Hvis DNA er oppskriften til alle proteiner og molekyler kroppen kan produsere, er RNA en kopi av oppskriften, som videre brukes til å bygge proteiner).

Dette gjør at retinsyre kan bli en del av RNA-sekvensen (oppskriften til det gitte proteinet).

Du kan se på det som at retinsyre tukler med oppskriften til proteinet, som gjør at cellen ikke produserer proteinene på riktig måte.

Hele DNA -> RNA -> Protein mekanismen blir sterkt forstyrret.

Denne skadde mekanismen bryter ned cellens evne til å ordentlig og presist binde sammen intrikate proteiner (og dermed celler).

Når cellen oppdager enten denne DNA-skaden, eller, kun fordi den oppdager at «maskineriet» er dysfunksjonelt, starter å generere “skade-alarm” proteiner.

Dette kalles for “retinoid-indusert apoptose” (apoptose = celle selvmord)(R).

Men cellen kan ikke simpelthen bare “drepe seg selv”.

Den trenger hjelp. 

Derfor fungerer disse “skade-alarm” proteinene som rop for hjelp til immunsystemet.

Immunsystemet responderer, tilkaller troppene og «dreper» den nå dysfunksjonelle, skadde cellen.

Grant Generoux mener at dette er det moderne medisin har, feilaktig, kalt «autoimmunitet»…

I neste kapittel går vi enda dypere, og ser på hvordan dette er med på å skape mange ulike sykdommer…

Epitelet; «vitamin» A sitt store offer…

Epitelet er et lag med celler som kler en utvendig eller innvendig kroppsoverflate, eller som danner hele kjertler.

Epitelet er det som “dekker” hvert eneste organ eller kjertel i kroppen.

Huden, spiserøret, magesekken, tarmveggen, nervebaner, pankreas, lungene, hjertet, binyrene, skjoldbruskkjertelen, urinveiene, kjønnskjertlene, øynene, nesa, munnen er alle dekket av et lag med epitelceller og de kommer i mange ulike former:

Så og si alle overflater i kroppen har et ytre lag med epitelceller som spiller en veldig viktig rolle som bla. en barriere, men også i produksjonen av nye celler.

I denne sammenhengen (vitamin A toksisitet) skal vi se dypere på epitellagets «stamcelleelager» og prosessen av “differensiering”.

En stamcelle er en helt nøytral celle som ennå ikke har blitt utnevnt til en konkret celle (som f.eks muskelcelle, nervecelle, hjernecelle, hudcelle osv.).

Differensiering er selve prosessen hvor en stamcelle får utnevnt sin oppgave, og blir omdannet til en celle med en konkret rolle.

I epitellaget til de forskjellige overflatene i kroppen, ligger det et lager med stamceller.

For å male dette bildet, la oss bruke hudepitelet som et eksempel.

Det ytterste hudlaget, kjent som epidermis eller «hornlaget» er et epitellag som i størst grad er med på å bygge «barriærelaget» til huden, som gjør at ingen basselusker trenger seg gjennom.

(Kilde: PosiningForProfits, Grant Genereux)

Dette barriærelaget skiftest konstant, og når de gamle cellene «flasser bort», blir det sendt et hormonelt signal til “basalmembranen” om å starte prosessen av å produsere nye “epidermisceller”.

Du kan se på basalmembranen, eller «kjellermembranen», som hudepitelets lager av stamceller.

Stamceller, celler som ennå ikke har noen gitt arbeidsoppgave, blir sendt gjennom mange forskjellige lag (se bilde ovenfor), i en sakte prosess, som kalles differensieringsprosessen, hvor den blir “formet” til den cellen som trengs.

Etterhvert som den differensierende stamcellen flytter seg opp til det ytterste laget, trenger den å “flate seg ut” og vokse en ryggrad, som passer fint med andre celler, slik at den kan binde seg tett med andre celler og bygge en sterk barriære.

Ryggraden produseres i «stratum spinosum» og er bygd opp av noe som kalles “cell-adhesion molekyler”(CAM).

(Adhesion oversettes som “klebeevne”, eller “fastholdende”, og har med cellens evne til å “feste seg” til andre celler).

Du kan se på denne ryggraden, eller CAM, som det som gir cellen “armer og bein”, slik at den kan gripe tak i andre celler og lage tette celleforbindelser.

En stor mengde av disse molekylene trengs for å fylle tomrommene mellom alle cellene.

Disse tette celleforbindelsene kalles «tight junctions», eller på godt norsk «okkluderende celleforbindelser» (se bilde nedenfor).

Tight junctions “låser” cellene sammen og skaper en vanntett barriere, som gjør at patogener(virus, bakterier) eller annet grums ikke slipper gjennom.

Dette er en prosess som skjer hele tiden gjennom våre liv. 

Hvis alt går etter planen, ettersom vi flasser av hudceller, vil det alltid være en sakte-bevegende migrering av nye celler som vokser opp fra kjelleren, for å fylle på.

Hvis hele denne prosessen er i balanse, har vi en myk, fuktig, sterk og vakker hud å bo i.

For at dette skal skje, er det viktig å ALLTID HA EN god forsyning av stamceller tilgjengelig. 

Stamcellene må hele tiden “fylles på”. 

Hvis differensieringen alltid var i favøren til det ytre epidermis-laget, og ikke til stamcellene, ville vi fort gå tom for stamceller.

De tidlige studiene som kategoriserte vitamin A som et vitamin, mente vitamin A var livsviktig for å “regulere” denne differensieringsprosessen.

Men sannheten er at det virker som at vitamin A fører til en slags “hyperdifferensiering”.

Du kan med andre ord “tvinge frem” denne differensieringsprosessen, ved å introdusere vitamin A.

Grant Genereux teoriserer at det som skjer når cellen blir “angrepet” av vitamin A, er at den prøver å forsvare seg ved å “vokse” dette giftstoffet ut av seg så fort som mulig, i tillegg til å tilkalle immunsystemet for å hjelpe til.

Dette er grunnen til at det finnes så mange hudkremer som bruker vitamin A som en aktiv ingrediens; fordi det på kort sikt vil skape en tykk og fin hud.

Det øker omsetningen av nye epidermisceller (barriæreceller).

Det langsiktige resultatet er dog at epitellaget tømmer sitt lager for stamceller.

I tillegg blir cellenes DNA ødelagt, som gjør at de ikke klarer å bygge nye proteiner og celler på en effektiv måte lenger.

Nå klarer ikke cellen å produsere de nødvendige CAM’sene.

Dermed, når den nye cellen kommer seg til det ytre epidermislaget, har den en svekket evne til å binde seg til andre celler.

Det vil si at den kritiske “intracellulære matrisen” og dens «tight junctions», ikke blir ordentlig bygd eller opprettholdt.

De migrerende, nye cellene har heller ikke tid til å bygge de nødvendige CAM’sene.

De vokser altfor fort!

Dette fører til at «erstatningsvevet» (det nye vevet som skulle erstatte det gamle) blir misdannet, noe som kalles metaplasi.

Etterhvert vil cellene ha det vanskeligere og vanskeligere for å binde seg til hverandre og huden begynner å tape sin strukturelle integritet.

Deretter blir de tette celleforbindelsene misdannet, brutt ned og til slutt ikke-eksisterende.

I dette stadiet har du så og si uavhengige celler som svømmer fritt rundt i lymfevæske…

Uten den strukturelle integriteten av epitellaget, vil det bli veldig enkelt for patogener å snike seg gjennom, og igangsette infeksjoner.

(Bilde 1: Grant Generoux’ eksem; et resultat av at cellene ikke klarer å binde seg sammen på en optimal måte. Bilde 2: Tegning som viser hvordan cellene mister sin tette forbindelse, som enkelt åpner opp for patogener, og videre infeksjoner.)

Moderne medisin, siden de så at vitamin A PÅVIRKET differensieringsprosessen, konkluderte med at vitamin A var NØDVENDIG for denne differensieringsprosessen. 

Men sannheten er at kroppen fint klarer å regulere denne prosessen uten bruk av retinoider!

Vitamin A Toksisitet, konkludert: 

I dette eksempelet brukte vi epitellaget til huden som eksempel, men dette er noe som kan påvirke epitellaget til alle overflater i kroppen din.

Hvis du studerer autoimmunitet, vet du at det er “epitelcellene” til det gitte organet eller vevet “under angrep” som er utsatt.

I diabetes type 1 så er det epitellaget til pankreas. 

I MS er det epitelet til myelinet rundt nervene.

Studier viser også nå at hvis du har en autoimmun lidelse (altså et organ som er utsatt for “angrep” av immunforsvaret), så er det høy sannsynlighet at dette problemet også gjelder andre organer i kroppen din.

“Mye til vår overraskelse, fant vi at immunologisk, type I diabetes og multippel sklerose er nesten det samme – i en test tube kan du nesten ikke fortelle hvilken som er hvilken,” sa Dr Dosch, studiens hovedforsker… “Vi fant at autoimmuniteten ikke var spesifikk til organsystemet påvirket av sykdommen. Tidligere var det trodd at i MS autoimmunitet ville det utvikles i sentralnervesystemet og i diabetes ville det kun bli funnet i pankreas. Vi fant at begge vevene er utsatt i begge sykdommene.”(R)

Det vil altså si, at dette ikke nødvendigvis er noe som er “spisset” til den konkrete diagnosen en har fått, men er et større problem, som mest sannsynlig rammer hele kroppen.

Og det kan virke som at vitamin A er i kjernen av problemet…

Hvordan tok vi FEIL?

Hvordan tok vi feil?

Dette er et godt spørsmål, som du sikkert har stilt deg selv et par ganger allerede etter å ha lest gjennom det jeg har skrevet til nå.

For å kunne bygge opp en argumentasjon mot at vitamin A ikke er et vitamin, men et giftstoff, må vi studere historien til vitamin A, og se på studiene som først erklærte vitamin A som et vitamin!

Dette gjør Grant Genereux en fantastisk jobb med i boken sin, som jeg nå skal prøve å oppsummere på en kort måte.

Gå til boken, hvis du vil ha det totale bildet!

Det første vitaminet…

Visste du at vitamin A, var det FØRSTE vitaminet som ble oppdaget?

Det vil si at hverken vitamin D, K, E eller B-vitaminene var oppdaget, i tillegg til en rekke essensielle mineraler som sink og selen…

For å starte denne historien må vi tilbake til starten av 1900-tallet, hvor det nettopp hadde blitt vekket til live en idé om at det fantes gjemte stoffer i maten vår som var livsnødvendig for oss mennesker.

I tillegg til karbohydrater, fett og protein, som allerede var velkjent, var det enda mindre mikrostoffer som var helt nødvendige for optimal kroppslig funksjon.

Dette startet en “skattejakt” i forskningsverden, og et slags race hvor det var førstemann til å finne og isolere disse stoffene.

Insentivet var sterkt ettersom oppdagelsen av noe slikt ville tydelig kunne bringe med akademisk gjenkjennelse, berømmelse og økonomiske gevinster fra ting som Nobelsprisen.

Ideen om at vitamin A var et essensielt næringsstoff startet med en rekke historier av seilere og sjømenn.

Sjømenn hadde et stort behov for et godt nattsyn, spesielt for dem som skulle stå vakt på dekk om natten.

De oppdaget at hvis de dryppet litt torskeleverolje – som har masse vitamin A – i øynene på piratene sine, ville deres nattsyn fungere bedre.

En annen lege ved navn Bloch, behandlet barn med en øyesykdom kalt Xerophtalmia, som var karakterisert av tørre øyne, sensitivitet til sollys og svekket nattsyn.

Ved å bruke torskeleverolje, så han at bare etter en uke, ville tilstanden deres bli mye bedre.

Mange av disse ledetrådene sendte folk mot ideen om at disse øyesykdommene var forårsaket av en vitamin A mangel (selv om sannheten er at de mest sannsynlig var forårsaket av en toksisitet, og at vitamin A kun midlertidig, ved sin “hyppige” differensieringsevne, førte til en midlertidig demping av symptomene).

Forskere i USA klarte å gjenskape disse øyelidelsene ved å gi rotter et kosthold de hevdet hadde en “mangel på vitamin A” (selv om dette kostholdet mest sannsynlig manglet mange andre essensielle næringsstoffer, som ennå ikke var oppdaget).

Eksperimentet som til slutt hamret spikeren i kista, var utført av Elmer McCollum og Marguerite Davis.

Studiemodellen de la frem, har blitt testet gang på gang igjen, noe som videre har sementert ideen om at vitamin A er kritisk for helsa vår.

Men i disse studiene er det noen kritiske flauser som har blitt utført, som gjør at man er nødt til å stille seg spørsmålet om resultatet de konkluderte med – at vitamin A er et livsnødvendig stoff – faktisk er sant…

Fra Grant Genereux:

“Den første store humanistiske faktoren er deres sikkerhet rundt det. Disse tidlige forskerne er så sikre at de har avgjørende bevist saken, så mye at det gjør dem blinde til hva som burde vært tydelig hele veien. Det andre store problemet var at de feilet å akseptere og sette pris på at de mest sannsynlig jobbet med ufullstendig informasjon.”

Som sagt, dette var før NOEN essensielle næringsstoffer var oppdaget, men fortsatt var de dønn sikre på at det var en vitamin A mangel som stod bak den tilstanden de hadde skapt i rottene.

Fra disse tidlige vitamin A studiene ble det konkludert at en mangel på vitamin A ville kunne føre til:

• Cyster og lesjoner på tunga og lunger
• Cyster i bronkiektasi hulrom
• degenerasjon og lesjoner av huden
• degenerasjon og lesjoner av nese passasjene
• Delaminering av myelin på nerver
• atrofi av skjoldbruskkjertel
• tap av pels
• avmagring
• belagte øyelokk
• forsvinnelse av fett fra fettvev
• degenerasjon og lesjoner av luftrøret
• degenerasjon og lesjoner av øsofagus og lesjoner av pankreas
• degenerasjon av lever
• degenerasjon av nyrer
• degenerasjon av de fleste mucus produserende vev
• hevet ryggrad
• degenerasjon av milt
• hoven og inflammert lymfenoder
• tap av evne til å lukte
• endringer og blokkeringer i tåremalkjertlene
• mentale lidelser, opphisselse, forvirring, aggresjon
• tørr hud
• tørre øyne
• disintegreringen av hornhinnen
• hudinflammasjon og sterk dermatitt
• inflammasjon av øyet
• endringer i mucusmembranene til strupehodet og luftrøret 
• degenerasjon og lesjoner av øye (alt øyevev)
• blære fylt med desquamerte celler
• bronkitt
• atrofi av celler i pankreas
• tørrhet i vaginal epitelvev
• atrofi av tymuskjertel
• atrofi av hypofyse
• blokkerte tårekanaler
• cyster i prostatakjertelen
• infeksjoner
• calciumtap
• spontane benbrudd
• blindhet
• sterilitet
• rask død (vanligvis innen 8 til 10 uker)

Det er jo ganske utrolig at en simpel MANGEL av et næringsstoff kan stå ansvarlig for så mange lidelser og symptomer?

Som du også kanskje kan se, hvis du går tilbake og ser nærmere på listen av symptomer på hypervitaminose A, så vil du se at mange av disse overlapper.

Det vil si at du kan utvikle DEN SAMME LIDELSEN ved enten å spise for mye vitamin A, eller få i deg for lite.

Det gir ikke helt mening…

Hvis du leser den siste bivirkningen; “rask død (vanligvis innen 8 til 10 uker)”, kommer den fra at rottene i dette eksperimentet etter åtte uker var blitt så syke og svake at de til slutt ikke en gang klarte å mate seg selv… 

Forskerne var nødt til å tvangsfore dem de to siste ukene av eksperimentet…

Etter 10 uker var så og si alle dyrene døde eller i nærheten av.

Å se denne hyppige ødeleggelsen av hele kroppen, i et så kort tidspenn, er noe som ikke er karakteristisk for noen simpel “mangelsykdom”.

En mangelsykdom er noe som vanligvis skjer over lang tid.

Dette er det vi observerer i naturen hvis et dyr eller menneske sakte sulter grunnet mangel på mat. 

Det er ikke noe som totalt ødelegger kroppen i løpet av 8 dager.

Eksempler på slike “mangeldietter” er det jo tusenvis av i historien, om det er krigsfanger i fengsel eller lignende.

Kan det være noen viktige ting de overså?

En nærmere titt på eksperimentet

La oss da ta en titt på hva dette kostholdet med «manglende vitamin A» inneholdt:

• Kaseinprotein (sterilisert) 
• Stivelse (som regel mais)
• Saltblanding
• Smult (fra gris)
• Næringsgjær
• Destillert vann

Så dette er kostholdet de mente KUN hadde en mangel på vitamin-A.

Kasein tilførte protein, stivelse tilførte karbohydrater, smult tilførte fett, næringsgjær tilførte b-vitaminer (noen av disse var kjent da denne studien tok sted).

Som du kanskje kan forstå, så var det mange andre næringsstoffer som ikke ble med i dette kostholdet. 

Dette kostholdet har en mangel på vitamin D, K, E, B12 og C, i tillegg til viktige mineraler som sink og selen, og fiber og andre essensielle proteiner.

Alle ingrediensene ble blandet sammen og laget til små “pellets”, før de ble varmet opp for å steriliseres.

Dette førte bla. til at rottene ikke kunne regulere inntaket av de forskjellige ingrediensene.

Tragisk nok, i stedet for å stille spørsmål til dette kostholdet, og utføre det på andre måter, var dette studiemetoden som ble gjentatt, når andre forskere skulle “bekrefte” denne teorien.

Men selv om dette var et kosthold som “manglet” en rekke næringsstoffer, gir det fortsatt ikke mening at disse rottene skulle bli så dødelig syke etter bare 8 uker!

Hvis dyr skulle dødd etter så kort tid ved å kun ha en mangel på et næringsstoff, ville de fleste ikke klart å overleve en vinter.

Det henger simpelthen ikke på greip.

Men som vi skal se, så er det en skjult agent i dette kostholdet, som heller mer sannsynlig fremprovoserte denne sykdomstilstanden, og denne skjulte agenten er den mest giftige varianten av vitamin A; retinsyre.

Retinsyre i smult?

Grant legger frem teorien om at disse kostholdene som tilsynelatende viste en mangel på vitamin A, faktisk skapte en skjult “vitamin A toksisitet”.

Det første han ser på er mengden retinsyre i smult.

I alle dyr på hele planeten så er det kun to av dem som samler retinol i huden sin; mennesker og griser. 

Griser, for å fetes opp spiser store mengder mais, som også er en god kilde til beta-karoten, som videre omdannes til retinol.

Så smult er en type fett som burde ha store mengder med retinol i seg.

Men etter å ha produsert smult gjennom å varme grisekadaveret, og skille ut fettet, er det ingen observerbar retinol.

Men hvis du har fulgt med i timen, husker du kanskje at retinol blir veldig lett konvertert til retinsyre gjennom oksidering?

Alt som trengs for å produsere denne kjemiske reaksjonen er varme og oksygen.

Det vil si at en stor mengde retinol vil kunne bli omdannet til retinsyre når smultet blir produsert.

Retinsyre var et molekyl som ennå ikke var oppdaget på denne tiden, og kan ikke bli fanget opp hvis man tester mengden retinol som befinner seg i smultet…

Det er derfor stor sannynlighet for at det fantes høye mengder med retinsyre versjonen av vitamin A i smultet som ble gitt til disse stakkars rottene…

Men smultet er ikke den eneste maten som potensielt har denne skjulte agenten i seg…

Retinsyre i kasein?

Retinol er vanligvis funnet i selve kaseinproteinet.

Binding of vitamin-A by casein micelles in commercial skim milk 

Dette var noe forskerne i denne studien var klare over, og dette er grunnen til at de utførte en “deaktiveringsprosess” av kaseinet, fordi de observerte at retinolet hadde forsvunnet fra kaseinet, etter å ha blitt varmet opp.

Så hva skjedde egentlig med retinolet? Forduftet det bare?

Du husker kanskje fra forrige avsnitt at retinol kan lett bli omdannet til sin mye mer giftige versjon retinsyre, ved hjelp av varme og oksygen?

Mest sannsynlig, ved å «deaktivere» kaseinet, førte dette til at retinol ble oksidert og omdannet til retinsyre.

På den tiden var standardtesten for å se om noe inneholdt retinol å bruke fluorescerende lys.

På en spesifikk bølgelengde fluorescerer retinol en fin blåfarge.

Men når retinol omdannes til retinsyre, vil det ikke ha samme virkning. 

På denne tiden her var ikke retinsyre ennå oppdaget, så de var mest sannsynlig ikke klar over at denne konverteringen var en mulighet, samt hva slags utrolig giftige virkninger retinsyre faktisk har.

Til nå, ser vi at det potensielt var store mengder av det mest toksiske varianten av vitamin A i både smultet og kaseinet, som ble brukt til å mate disse stakkars rottene med et “vitamin A manglende” kosthold…

Studiene som viste noe annet…

Det var, rundt den samme tiden, noen forskere som utførte eksperimenter for å se om vitamin A var essensielt eller ikke.

En typisk og enkel måte å sjekke om dette rottestudiet som hevdet at vitamin A var et vitamin, faktisk hadde noe for seg, var å gi rottene det samme kostholdet, men tilføre vitamin A.

Hvis hypotesen stemmer, så vil jo rottene ikke utvikle disse forferdelige sykdommene.

Enkelt og greit.

Et slikt studie ble utført av S. Mori i 1923.

Han gjenskapte “vitamin A-mangel” kostholdet som ble utført i eksperimentet nevnt ovenfor, men han gav rottene i tillegg tilstrekkelig med vitamin A.

Vet du hva som skjedde? 

Rottene utviklet akkurat de samme lidelsene!

Dette burde ha vært et “rødt lys” for hele forskningsverdenen, men… dette studiet ble børstet bort som en “anomali” eller sett bort fra av andre irrasjonelle grunner.

Nok et tydelig eksempel på hvordan det kan være veldig vanskelig å holde seg “vitenskapelig” når man har et ego som jager berømmelse og rikdom…

Konklusjon

Det er noen viktige grunner til å være skeptisk til de vitenskapelige studiene som ble utført som erklærte vitamin A som et vitamin.

• Det var på en tid hvor det var et kappløp blant forskere å finne disse “essensielle næringsstoffene” for å oppnå ære og berømmelse.
• Det var på en tid hvor veldig mange essensielle næringsstoffer ennå ikke var oppdaget, og i studiene er nok ikke vitamin A det eneste næringsstoffet disse rottene får en “mangel” på.
• Rottene ble dødssyke eller døde innen 8 – 10 uker, som er veldig ulikt en “mangelsykdom”, men mer likt en kraftig forgiftning.
• Det var lite viten rundt retinsyre og hvordan retinol kan omdannes til retinsyre ved høye temperaturer.
• Det er stor sannsynlighet for at det var høye nivåer av retinsyre i både smulten og kaseinet som rottene fikk, med andre ord; de fikk høye mengder med den mest giftige formen for vitamin A.

I neste innlegg skal vi se på enda mer bevis som hinter til at «vitamin A» er et giftstoff og ikke et vitamin.

Det er nemlig en veldig kjent og utbredt medisin som har retinsyre som sitt virkestoff…

Isotretinoin; kvisekuren fra helvete

Har du et potent kviseproblem, kan det være legen din vil skrive ut en medisin som inneholder Isotretinoin.

“Isotretinoin” er også kjent som; 13-cis-retinsyre, også kjent som “den aktive formen for vitamin A”.

Som Grant skriver i boka si:

“Bruken av denne medisinen er virkelig en forhandling med djevelen. Det tilbyr kortsiktig gevinst mot en potensiell livsstid med langsiktig smerte og lidelse. Statens reguleringsbyråer er veldig klare over “the horror show” denne “medisinen” er med på å påvirke våre tenåringer (titusener av dem), så de har lagt inn noen litt mer restriktive retningslinjer og produsert noen fine brosjyrer. De har selvsagt ikke dratt medisinen ut av markedet. Naturligvis, mange leger ignorerer disse mer restriktive retningslinjene og skriver ut denne “medisinen” for til og med milde tilfeller av akne.”

Kjente bivirkninger av denne medisinen er:

“Problemer med huden, pankreas, leveren, tarmen, beina, musklene, hørselen, synet, lipider, allergiske reaksjoner, blodsukker eller røde og hvite blodceller. De mest vanlige, mindre alvorlige virkningene inkluderer tørr hud, tørre lepper, tørre øyne og tørr nese som kan føre til neseblødning.”

Det er jo potensiell ødeleggelse av så og si hele kroppen?

Men vent, det er enda flere bivirkninger!

“Depresjon

Psykose

Selvmord; Noen pasienter som har tatt isotretinoin har hatt tanker om å skade seg selv, eller ende sitt liv (selvmordstanker). Noen mennesker har prøvd å ende sitt liv og andre mennesker har endet sitt liv.”

Så ja, selvmord er en av de potensielle bivirkningene til denne vidundermedisinen…

Men ikke nok med det. 

Hvis du skal begynne på denne medisinen, er du nødt til å skrive under et dokument fra legen din, hvor du lover å bruke prevensjonsmidler, fordi hvis du blir gravid når du tar denne medisinen, er sannsynligheten for at barnet kommer ut med fødselsdefekter EKSTREMT stor:

“Isotretinoin må ikke bli brukt av pasienter som er eller kan bli gravide. Det er en ekstremt høy risiko for livstruende fødselsdefekter vil resultere hvis fødsel skjer mens man tar isotretinoen i en hvilken som helst mengde, til og med i korte perioder. 

Fødselsdefekter har blitt dokumentert etterfulgt av eksponering til isotretinoin inkludert abnormaliteter av annsiktet, øyer, ører, hodeskalle, sentralnervesystem, kardiovaskulær system, thymus og parathyroidea kjertler… Det er en økt risiko for spontanabort og premature fødsler har blitt rapportert.”(R)

Kan man kalle noe en medisin når det tydelig har vist å kunne fremprovosere fødselsdefekter i fosteret, en medisin? 

Hva er det i så fall den medisinerer?

Du fjerner din akne, men resten av kroppen destrueres?

Og hvordan er det aknen egentlig fjernes?

Grant skriver:

“Medisinskaperne vil ha deg til å tro at den funksjonelle mekanismen til retinsyre er i å redusere størrelsen av talgkjertlene via en slags “magisk talgdempende” virkning. Men det er ikke sannheten. Den virkelige mekanismen er at det forgifter og dreper stamcellene som befinner seg i talgkjertlene, og andre steder. Hvis prosessen går litt for langt, vil det ødelegge funksjonen til talgkjertlene helt. Selvfølgelig, hvis stamcelle massakren var begrenset til talgkjertlene i huden ville det kanskje ikke vært for ille. Men det er det ikke. Det dreper stamceller over hele kroppen.”

Så som vanlig har Big-Pharma funnet en medisin som på kort sikt klarer å dempe symptomene, men som på lang sikt gjør deg mye sykere, som gjør at du må komme tilbake for behandling for de problemene.

LITT AV EN BUSINESS MODEL!

Mennesker rapporterer å oppleve disse virkningene etter å ha gått på denne magiske kvisemedisinen: 

“Artritt, diabetes, migrener, smertelidelser, intrakranisk hypertensjon, chelitt, eksem, kroniske tørre øyne, glaukom, økte matsensitiviteter, økte matallergier, sesongbaserte allergier, IBD, kolitt, IBS, Anhedoni, depresjon, angst, anfall-lidelser, ADHD, Chronic Fatigue Syndrome, erektil dysfunksjon, redusert libido, redusert testosteronnivåer, hårtap, kronisk tørr hud, økt arring av hud, vekttap, varmeintolerance, økte leverenzymer, stoffskifteproblemer, svekket evne til å bygge muskler og mer…”

Igjen… Ødeleggelse fra topp til tå.

Om ikke det var nok, så brukes denne medisinen i en annen sammenheng…

Isotretinoin: En kemoterapi agent!

Yes, du leste riktig.

Den eksakt samme medisinen, med det eksakt samme virkestoffet; 13-cis-retinsyre, før det ble brukt som en aknemedisin, var hovedsakelig brukt som en kemoterapi.

(Kemoterapi er cellegift som brukes for å drepe kreftceller, men som også dreper alle andre celler den kommer i kontakt med)

Den eneste forskjellen er bare at i en kemoterapi sammenheng, så er dosen mye større.

La oss se litt på de såkalte “bivirkningene” til isotretinoin som kemoterapi:

• Hodepine, feber, tørr hud, tørre mucusmembraner (munn, nese)
• Beinsmerter
• Kvalme og oppkast
• Utslett
• Fatigue
• Munnsår
• Kløe
• Svetting
• Synsendringer
• Ryggsmerter
• Smerte i muskler og ledd
• Allergiske reaksjoner
• Abdominal smerte
• Svekket appetitt
• Svimmelhet
• Insomnia
• Angst
• Nummenhet og prikking i hender og føtter
• Svakhet
• Tap av konsentrasjon, og soveproblemer
• Hårtap
• Tørre øyne, sensitivitet til lys
• Svekket nattsyn, som kan vedvare etter man har stoppet
• Oppsvulming av føtter og ankler
• Lave blodnivåer
• Anemi og/eller blødning
• Abnormale blodprøver: økte triglyserider, kolesterol og/eller blodsukkernivåer.
• Økninger i blodprøver som måler leverfunksjon
• Blodkoagulering
• Slag
• Pankreatitt (inflammasjon i pankreas)
• Hudflaking
• Problemer med nyrene
• Inflammasjon i lever
• Inflammasjon i tarmen
• IBD
• Muskelproblemer
• Hørseltap og ringing i ørene
• Problemer med lipider
• Problemer med blodsukker
• Inflammerte og flaking av lepper
• Tørr nese og munn, neseblødninger
• Depresjon
• Tanker om å skade seg selv eller andre
• Psykose (se eller høre ting som ikke er ekte)
• Selvmord
• Beintap
• Og mer…

Kilde: https://chemocare.com/druginfo/13-cis-retinoic-acid 

Dette er jo igjen ren ødeleggelse av kroppen fra topp til tå…

Et mer praktisk spørsmål å stille i denne sammenhengen er hvilke sykdomssymptomer er det som IKKE er med på denne listen?

Hvis du klarer å legge to og to sammen, så ser du også hvordan denne medisinen tydelig er med på å fremprovosere autoimmune lidelser.

Det er jo helt utrolig at vi lever i en verden hvor dette blir kalt for medisin!

Hvor ofte har denne medisinen bevist å fremprovosere slike symptomer? 

Over en million ganger.

Isotretinoin har blitt flittig brukt helt siden 60-tallet.

Som Grant skriver i boka si også, så er det studier som viser at bruken av denne medisinen faktisk reduserer sjansene dine for å overleve MER enn placebo.

Ikke bare det, det akselererer pasientene til en enda tidligere død.

Og selvfølgelig tjener de masse penger på det…

Dette er grunnen til at boka til Grant heter “Poisoning for Profits”.

Konklusjon

Å innse at noe mennesket har sett på som et essensielt næringsstoff i 100 år, faktisk viser seg å være et farlig giftstoff, er en tung pille å svelge.

Det tok lang tid for meg å i det hele tatt være åpen til den ideen.

Men etterhvert som jeg har researchet og studert dette emnet, syns jeg i det minste at argumentasjonen og beviset lagt frem er temmelig overveldende.

Det er ingen tvil om at vitamin A er et giftstoff hvis det blir for mye av det, det store spørsmålet er om vi trenger det i en liten grad, eller om vi absolutt ikke trenger det i det hele tatt…

I den sammenheng så trengs det mer forskning.

Men det som kan understrekes er at det er en stor bevegelse nå, på tusenvis av mennesker (meg selv inkludert) som har spist et kosthold med minimalt av vitamin A, i lang tid, og som har kvittet seg med en rekke sykdomssymptomer og tilstander.

Grant Generoux har spist et ekstremt vitamin A fattig kosthold i snart 10 år, og har et blodnivå av retinol på nesten 0.

Han har ikke utviklet noen av sykdommene relatert til en “vitamin A mangel”, men har klart å kurere mange sykdommer knyttet til vitamin A toksisitet.

Han har også personlig utført rottestudier, hvor han har matet rottene sine med 0% vitamin A, i mange måneder, uten at det har skapt noen problemer.

Dette er ikke publisert i noen vitenskapelig journal, og trenger som sagt mer forskning, men det er et “anekdotalt bevis” som man rett og slett ikke kan ignorere.

Har du noen gang tatt vitamin A tilskudd i høye doser, brukt hudkremer med store doser vitamin A, eller tatt medisiner som inneholder vitamin A, er det en stor sannsynlighet for at kroppen din har akkumulert store mengder vitamin A.

Dette kan også skje hvis du har spist mat som inneholder store mengder vitamin A(lever, torskeleverolje, egg o.l), noe som har vært veldig trendy i helseverdenen en god stund.

Det normale kostholdet og den normale livsstilen til mennesker i dag, fører også til at leverens evne til å “detoxe” giftstoffer svekkes, noe som kan være en bidragsyter til at vitamin A akkumulerer i leveren og kroppen din.

Dette er nok med andre ord en stor bidragsyter til de kroniske lidelsene vi har et stort epidemi av.

Å hjelpe leveren og kroppen med å fjerne dette potente giftstoffet, er noe jeg er sikker på vil være nyttig hvis man ønsker å få helsa si på stell.

Ønsker du hjelp med dette, utforsk mitt online kurs «LEVERFIX med SmørJesus«, hvor jeg gir deg all informasjonen du trenger for å optimalisere leveren din, og dermed ta tak i rotårsaken av din kroniske lidelse!

Takk for nå!