Hvorfor føler du deg tom, sliten og ute av balanse – selv om legen sier alt er normal
Har du kjent deg konstant trøtt, tung i kroppen, frossen, nedstemt og med lav energi – uten at noen finner noe galt? Kanskje har du fått beskjed om at stoffskiftet ditt er «helt fint», selv om kroppen skriker etter hjelp.
Du er ikke alene.
Mange går rundt med det man kaller funksjonelt lavt stoffskifte – en tilstand hvor kroppen fungerer med lavere energi og forbrenning enn optimalt, selv om blodprøvene ikke viser det. I dette innlegget skal vi se nærmere på:
- Hva lavt stoffskifte egentlig er
- Symptomer du bør kjenne til
- Hvorfor blodprøver ofte ikke avslører problemet
- Hva som egentlig kan være årsaken
- Hva du kan gjøre for å snu det
Hva er lavt stoffskifte? (og hvorfor definisjonen er for snever)
Stoffskiftet ditt handler om kroppens evne til å produsere og bruke energi.
Når stoffskiftet er lavt, fungerer du på sparebluss: mindre energi produseres, og kroppen kompenserer ved å bremse ned funksjoner – som fordøyelse, hormonproduksjon, kognitiv funksjon og varmeproduksjon.
I skolemedisinen defineres lavt stoffskifte (hypotyreose) som en tilstand hvor TSH (skjoldbruskkjertelstimulerende hormon) er forhøyet og T4 er lav.
Men dette fanger bare opp de mest ekstreme tilfellene. Mange har subklinisk hypotyreose eller en funksjonell ubalanse i kroppens stoffskifte uten å få en diagnose.
Det er viktig å forstå at T3 er det aktive stoffskiftehormonet – det er dette hormonet som faktisk påvirker cellenes evne til å produsere energi.
T4, som ofte måles i blodprøver, er inaktivt, og må konverteres til T3 i kroppen, primært i leveren.
Du kan ha helt normale nivåer av både TSH og T4, men hvis kroppen din ikke klarer å konvertere T4 til T3, vil du i praksis ha lavt stoffskifte.
Det er altså T3 som avgjør om kroppen får tilgang på energi – ikke TSH eller T4 alene.
Symptomer på lavt stoffskifte som ofte overses
Lavt stoffskifte kan gi en lang liste med symptomer, og de varierer fra person til person. Her er noen av de vanligste – og mest oversette:
Fysiske symptomer
- Tretthet, utmattelse
- Vektøkning uten økt matinntak
- Lav kroppstemperatur og frysing
- Hårtap, spesielt ytterst på øyenbrynene
- Tørr hud, treg mage, lav puls
Mentale og emosjonelle symptomer
- Depresjon, angst, tåkehode
- Konsentrasjonsvansker og dårlig hukommelse
- Lav motivasjon og interesse
Hormonelle og metaboliske symptomer
- Uregelmessig menstruasjon, PMS, lav libido
- Matintoleranser og oppblåsthet
- Muskel- og leddsmerter
- Lavt blodtrykk, lav puls, langsomme reflekser
Jo flere av disse symptomene du kjenner deg igjen i, desto mer sannsynlig er det at stoffskiftet ditt faktisk er lavere enn optimalt – selv om blodprøvene viser at «alt er normalt».
Hvorfor prøvene dine kan se normale ut – men stoffskiftet likevel er lavt
Blodprøver som TSH og T4 er standard når legen skal vurdere stoffskiftet ditt. Problemet er at disse prøvene:
- Måler signaler, ikke selve effekten
- Ignorerer konverteringen til T3, det aktive hormonet som regulerer cellenes energi
- Sier lite om leverens rolle i hormonaktivering
- Tar ikke høyde for stress, toksiner og næringsstatus
Det er fullt mulig å ha normal TSH og T4, men lavt nivå av fritt T3 – og dermed symptomer på lavt stoffskifte.
Det er også mulig å ha «normalt» T3 i blodet, men fortsatt ha lavt stoffskifte (mer om dette snart).
Mange har også høyt nivå av reversert T3 (rT3), som blokkerer virkningen av aktivt T3.
Dette skjer ofte ved stress og inflammasjon.
Før blodprøvene kom, pleide leger å bruke kroppstemperatur og hvilepuls, i tillegg til å vektlegge symptomene til pasientene.
Hadde man lav kroppstemperatur, hvilepuls og en rekke symptomer som tyder på lavt stoffskifte, ville man få behandling for å se om det hjalp.
Broda Barnes og senere Ray Peat var pionerer her: en kropp i hvile med temperatur under 36.4 og hvilepuls under 75 kan indikere lavt stoffskifte, selv uten avvik på blodprøver.
Hvorfor T4-medisin ofte ikke er nok
Når man får diagnosen lavt stoffskifte, er standard behandling ofte å få resept på Levaxin eller Euthyrox – altså syntetisk T4.
Mange opplever bedring i starten, men forblir likevel slitne, nedstemte og frosne over tid.
Hvorfor skjer dette?
Som du har lært så er T4 det inaktive stoffskiftehormonet, og det må konverteres til T3 for å faktisk utøve sin aktivitet.
Hvis leveren er overbelastet, stresset er høyt, eller næringsstatusen er dårlig, kan denne konverteringen hemmes.
T4 medisin vil dempe TSH og normalisere blodprøvene, men det vil ikke nødvendigvis føre til at cellene i kroppen får tilstrekkelig med signalet fra T3.
Dette er en av grunnene til at mange med lavt stoffskifte vil ha nytte av T3-hormon eller kombinasjonspreparater (f.eks. NDT eller Liothyronin).
Medisin vil dog ikke ta tak i rotårsaken.
Hvis man ønsker å gjøre det er man nødt til å se nærmere på hvorfor lavt stoffskifte oppstår i første omgang.
Vanlige årsaker til lavt stoffskifte (her kommer den virkelige forklaringen)
Lavt stoffskifte er ofte ikke en sykdom i seg selv, men en tilpasning.
Kroppen oppfatter at miljøet ikke gir nok ressurser til å ha en høy produksjon av energi, og skrur derfor ned forbrenningen for å beskytte seg.
Det betyr at stoffskiftet kan økes igjen – hvis miljøet (kost, rytmer, stress, næring) endres.
La oss da se på noen av de vanligste årsakene til at stoffskiftet senkes – ofte som en overlevelsesstrategi:
1. Kronisk stress
Stresshormoner som kortisol og adrenalin reduserer konvertering fra T4 til T3, og øker produksjonen av rT3. Dette gjør kroppen for å spare energi i et miljø hvor kroppen ikke har nok ressurser til å opprettholde en høy energiproduksjon.
2. Leveren jobber tungt
Leveren spiller en nøkkelrolle i å aktivere stoffskiftehormoner. Den konverterer T4 til T3, og bryter ned stresshormoner, rT3 og østrogen. Når leveren er overbelastet av toksiner, dårlig ernæring eller alkohol, kan stresshormoner akkumulere og stoffskiftet stagnere.
3. Underspising og ekstreme dietter
Kroppen senker stoffskiftet ved for lite energi. Lavkarbo, fasting og keto kan gi en midlertidig vektnedgang – men også et hormonelt krasj over tid. Glukose er kroppens primære drivstoff, og derfor essensielt for et velfungerende stoffskifte. Når kroppen har en mangel på det, vil det tilpasse seg ved å nedjustere stoffskiftet.
4. Mangel på næringsstoffer
Særlig kalium, selen, sink, magnesium og jern er viktige for skjoldbruskkjertelen og konverteringsprosessene. Mange mangler disse etter langvarig stress eller dårlig kosthold.
5. Hormonelle ubalanser og inflammasjon
Høyt østrogen, lav progesteron, tarmproblemer og inflammasjon fra endotoksiner kan hemme stoffskiftet. Alt dette henger tett sammen med lever og tarmhelse.
Lavt stoffskifte er ikke rotårsaken, rotårsaken er alt som hemmer kroppens evne til å produsere energi slik at stoffskiftet blir nedjustert.
Min strategi: Å gjenopprette trygghet og energi – ikke bare pøse på med hormoner
For mange handler lavt stoffskifte ikke om at kroppen er «ødelagt», men at den tilpasser seg et miljø med manglende ressurser.
Kroppen din bremser ned for å overleve lengre, på mindre.
Derfor handler min tilnærming ikke om å tvinge kroppen i gang med medisiner alene – men å skape trygghet og stabil energi igjen. Det betyr:
- Å støtte leverens avgiftning gradvis
- Å bruke tilstrekkelig karbohydrater, protein og visse mikronæringsstoffer for å senke stresshormoner
- Å bygge energi før man begynner med intens trening
- Å balansere hormonene ved å spise ofte nok, og sove godt
Mange klienter har fått tilbake energien sin, gått ned i vekt og fått varme i kroppen igjen – uten å bruke medisiner.
Det handler om å forstå hvorfor stoffskiftet er lavt, og samarbeide med kroppen – ikke presse den.
Hva kan du gjøre allerede nå?
Her er noen første steg du kan ta for å begynne å gjenopprette stoffskiftet:
- Mål kroppstemperatur og puls hver morgen i minst én uke for å danne et utgangspunkt.
- Spis regelmessig med nok karbohydrater og proteiner.
- Unngå faste og ekstrem diett (keto/lavkarbo/lavkalori), spesielt om du er utmattet
- Reduser stress ved å skape trygghet (søvn, sol, nok næring, ro)
- Støtt leveren med næringsrik mat og løselig fiber (fra f.eks bønner eller havre)
Vil du lære mer om stoffskiftet ditt – og hva som virkelig påvirker det?
Jeg har laget en gratis e-bok som forklarer hvordan vekt og helseproblemer ofte bunner i nedsatt energi og leverbelastning – og hva du kan gjøre med det.
Du kan også lese mer om nettkurset mitt, LeverFix, som hjelper deg å gjenopprette leverhelse, hormonbalanse og energi – steg for steg.
Ønsker du en 15-min gratis konsultasjon for å se om jeg kan hjelpe deg med din sykdomstilstand?
8 kommentarer om “Lavt stoffskifte: Symptomer, årsaker og hva du kan gjøre når prøvene ser normale ut”
Hvis sukker er en nøkkel: Hvor store mengder snakker vi om her? Jo mer, jo bedre…?
Godt spørsmål! Det er litt komplisert, og det vil absolutt være en individuell faktor. Det vil ha med hvordan metabolismen ligger an, og hvor mye den brenner. Sukker vil hjelpe kroppen å øke metabolismen, så ideen vil være å sakte trappe opp mengden kalorier du får i deg samtidig som metabolismen går opp. La oss si at kroppen er i en tilstand hvor den forbrenner 1500 kalorier daglig. Hvis du bare pøser på med 4000 kalorier, vil kroppen mest sannsynlig lagre en del av det som fett. Så i starten kan det være greit å skrive inn mengden man får i seg i en kaloritelle-app slik som cronometer.com og prøve å trappe opp litt etter litt.
Hvis man kommer fra et lavkarbo kosthold, prøv et kosthold hvor du får i deg typ 30% fett, 30% protein og 40% karbo.
Jeg ville samtidig lyttet til kroppen min. Når du begynner å spise mer søtt, vil kroppen din ofte bli fortere sulten, og du vil få et sterkere søtsug. Dette er fordi kroppen begynner å øke det metabolske tempoet.
Til det sier jeg: spis når du er sulten, og lytt til søtsuget. Ikke med å spise godteri, men ved å spise ting som frukt, fruktjuice, tørket frukt, honning, lønnesirup, melk o.l. Ta deg en snack mellom måltidene hvis du trenger det (ost og appelsinjuice, eller gresk yoghurt med tørket frukt og lønnesirup er knall!). Ideen er å holde blodsukkeret oppe slik at kroppen ikke trenger å utløse stresshormonene. Det å inkludere litt fett når du spiser noe søtt vil være med på å skape en jevnere blodsukkerstigning, slik at du ikke hele tiden får blodsukkerfall.
Husk at protein vil skape en insulinutskillelse, noe som vil føre til et blodsukkerfall. Derfor er det viktig å få i seg karbohydrater når du spiser protein.
Dette perspektivet gir ingen konkrete retningslinjer, men gir heller informasjonen og støtter at individet tar kontroll over sin egen helse ved å researche og eksperimentere på egenhånd. Du og din opplevelse vil alltid til slutt være den avgjørende faktoren for hva som funker/ikke funker for deg.
Denne stien er altså en sti med mye prøving og feiling, men det du får tilbake er en større forståelse av kroppen din og hva den liker/ikke liker.
Takk skal du ha!
Ris er praktisk, billig og godt, men inneholder en del uorganisk arsen, som absolutt ikke er helsebringende. Kan quinoa være et greit alternativ?
Arsenikken befinner seg stort sett i de ytre skallene til risen, altså den brune delen. Hvit ris er derfor ikke et stort problem slik jeg forstår det. Kok den godt med ekstra vann, så vil det også hjelpe å få bort det som evt. måtte være igjen. Quinoa inneholder en del antinæringsstoffer, og er ikke like enkelt å fordøye. Hvis du kjenner at det funker fint så er det bare å kjøre på 🙂 Hele matkjeden vår er til en viss grad «forurenset» så det er vanskelig å komme forbi noen mat som ikke bringer med seg noen ugunstige stoffer…
Sant nok! Takk!
Hei 🙂 Takk for at du har skrevet disse artiklene og potet de ut slik at vi kan lese dem. Det er noen spørsmål som dukker opp, og hvis du føler deg inspirert så kanskje du har lyst til å kommentere på dem.
1. Hvis man ønsker å styrke stoffskiftet, fra hvilke kilder bør karbohydratene helst komme fra?
2. Siden vi bruker hjernen nesten hele tiden på dagtid, og også om natten når vi drømmer, trenger hjernen kontinuerlig tilskudd av glukose? Eller kan vi spise mat som inneholder dette kun en gang i døgnet og så henter hjernen det den trenger fra dette lageret i kommende 24 timer?
Hvis hjernen trenger kontinuerlig tilgang til glukose så så jeg for meg å røre ut litt honning i vann og drikke med jevne mellomrom.
Man hører jo om at både candida og kreftceller vokser seg sterkere på sukker/glukose, så hvordan tilføre sukker/glukose til prosessene vi ønsker skal gro og vokse ( hjernefunksjonen) og ikke til uønskede prosesser ( feks. candida ).
Takk for at du har satt i gang denne bevissthets prosessen 🙂
Hei Irene! Takk for en fin tilbakemelding og takk for noen veldig gode spørsmål! Elsker det. Her kommer mitt svar:
1. Mitt argument er at enkle karbohydrater (altså sukker) er det optimale. Frukt og fruktjuice, melk, honning og lønnesirup er gode kilder. Jeg supplerer også med vanlig sukker. Jeg mener vanlig sukker ikke er et problem så lenge du passer på å få i deg næringsrik mat ved siden av, slik at du har alle kofaktorene som skal til for å gjøre det sukkeret om til ATP i mitokondrien. Jeg har skrevet masse om dette i dette inlegget: https://nimble-group.flywheelsites.com/hvorfor-sukker-er-bra-for-deg/.
For å gi en enkel oppsummering mener jeg enkle karbohydrater er best fordi de fordøyes og taes opp lett av kroppen, og vil derfor skape mindre problemer i tarmen. Stivelsesrik mat, og spesielt stivelse som ikke er ordentlig varmebehandlet er mer krevende for tarmen vår og i tillegg til fiberet det kommer med vil det føre til økt vekst av tarmbakterier. Mange argumenterer for at dette er bra, men de overser problemet med endotoksin (LPS), som blir sluppet ut av alle bakterier når de dør, noe som skjer i større grad når det er større omsetning av dem(enkelt forklart!).
Fruktosemolekylet ser også ut til å ha mange positive fordeler og har en fremmende virkning på den metabolske tempoet i kroppen. Les mer om dette i innlegget ovenfor. Når det er sagt så spiser jeg noe stivelsesrik mat slik som godt kokte rotgrønnsaker (nærmest potetmos konsistens for å sikre opptak) og i små mengder surdeigsbrød laget med hvitt mel. Fruktose har også en lavere GI og insulinutskillelse.
2. Vel dette er jo grunnen til at vi har et glykogenlager. Når vi får lavt stoffskifte blir vår evne til å lagre glykogen svekket, eller blir brukt opp raskere enn vanlig. Hypoglykemi og lavt stoffskifte går ofte veldig hånd i hånd. Det betyr at det vil kunne være gunstig å passe på å holde blodsukkeret oppe, ved å ikke gå veldig lange strekninger uten å spise karbohydrater. Å bare spise karbohydrater vil kunne føre til raske blodsukkersvingninger, så det optimale er å inkludere en kilde til protein/fett til karbohydratene slik at man får en jevnere blodsukkerstigning og kan leve på de karbohydratene lengre. Frukt og ost eller melk og honning er en fin kombo som en snack mellom måltider. Å spise et lite måltid med karbohydrater før man legger seg, f.eks havregrøt(godt kokt!) med smør og lønnesirup er fint for å sikre at man har fylt opp lagrene før man skal sove (hvis man sliter med å sove, eller står opp om natten osv.)
Når det kommer til kreft og candida er det noen ting som er oversett og det er at hvis man sulter dem for sitt «hoveddrivsstoff» (selv om det kan argumenteres for at fett er hoveddrivstoffet til kreftceller) er at de vil bli mer aggressive, og det er sett at candidasoppen vil spre sine røtter lenger for å få tak i sukkeret, hvis den «sulter». Her er noen referanser på det:
https://link.springer.com/article/10.1007/BF02373021
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC415254/
Jeg har skrevet en del om dette i forhold til kreftmetabolisme nederst i dette innlegget: https://nimble-group.flywheelsites.com/hvorfor-keto-ikke-er-optimalt/. En annen approach vil være å styrke metabolismen og få rettet på de feilene som førte til at kreften/candidasoppen fikk muligheten til å finne sted i det hele tatt. Kreft oppstår som et resultat av at cellen sin evne til å produsere energi blir så svekket at den må ty til en veldig primitiv måte å produsere energi på; aerobisk glykolyse, hvor laktat blir et av endeproduktene.
Det var det! Håper det var godt nok. Still meg gjerne flere 😉
Trym