Leverskade; en underliggende årsak til alle kroniske lidelser?

Leveren er et ekstremt viktig organ i kroppen vår som utfører en rekke forskjellige arbeidsoppgaver.

Blant disse er:

• Blodsukkerregulering
• Stoffskifteregulering
• Immunstøtte
• Fordøyelse
• Lagring av vitaminer/mineraler/giftstoffer
• Detoxing (fjerne giftstoffer fra systemet!)
• Kolesterolmetabolisme
• OG MER!

Leveren fungerer bla. som kroppens “filter”.

ALT som kommer fra tarmsystemet, MÅ gjennom leveren for å «godkjennes» før det kan få videre entré til blodsirkulasjonen.

Litt som en dørvakt, forteller leveren de forskjellige molekylene som har kommet seg gjennom tarmveggen om de får slippe inn til festen, eller om de er nødt til å “kastes ut”.

For å kaste ut giftstoffer vil leveren feste andre molekyler til disse giftstoffene, både for å…

(1) gjøre dem mindre skadelig, og

(2) gjøre dem mer “vannløselige” (de fleste giftstoffer er fettløselige)…

…slik at de enklere kan fraktes ut gjennom gallen (som sendes gjennom tarmen og ut med bæsjen) eller urinen (via nyrene).

Hvis leveren merker at den ikke har kapasitet til å detoxe, enten fordi den rett og slett ikke har næringsstoffene den trenger, eller fordi det er altfor mange giftstoffer å ta hånd om på en gang, har leveren et annet triks i ermet; den kan lagre giftstoffer bort til en annen gang.

Leveren fungerer derfor også som et «lager», hovedsakelig for giftstoffer…

At det lagres litt giftstoffer er jo ikke noe problem i en periode hvis inntaket av giftstoffer etterhvert går ned, slik at leveren får tid til å kvitte seg med det den har lagret.

Men du kan kanskje forstå hvordan det kan bli et problem hvis det kontinuerlig kommer inn flere giftstoffer enn leveren klarer å detoxe.

En temmelig kraftig akkumulering av giftstoffer vil skje.

Dette er giftstoffer som er “reaktive”(skadelige) og veldig lett kan føre til oksidativt stress og dermed skade vevet til leveren(de kalles giftstoffer av en grunn).

Dette kommer vi tilbake til etterhvert.

Galle; kroppens kloakk.

Gallen er væsken som leveren først og fremst foretrekker å detoxe ut giftstoffer med.

Du kan derfor også se på leveren, i samarbeid med gallen og galleblæren, som kroppens kloakksystem.

Så da kan vi snakke litt om galle, en potent væske som altfor få snakker om, spesielt når det kommer til “detox”.

Galle er en væske som blir produsert av leveren, og som er viktig for spesielt to ting;

• Fordøyelse av fett
• Frakte giftstoffer fra leveren gjennom tarmsystemet, så den kan bæsjes ut.

Galle vil derfor inneholde veldig mye giftstoffer, og er derfor, slik som kloakk, en giftig gugge man ikke ønsker å ha liggende rundt.

Galle er altså HOVEDMÅTEN kroppen DETOXER på, så det å optimalisere denne prosessen er gunstig, hvis man ønsker å kvitte seg med giftstoffer.

Hvis dette systemet ikke fungerer som det skal, og kroppen ikke klarer å kvitte seg med galle slik den skal, vil store problemer kunne oppstå…

Kolestase – Et lekk kloakksystem

(Kole = relatert til galle, stase = stagnasjon (står stille), så oversatt blir det «stagnering av galle«)

Kolestase, også kjent som gallestase, er en tilstand hvor gallen ikke flytter seg ordentlig fremover, gjennom leveren og gallegangene slik den skal.

Gallen er ment å gå fra…

Leveren -> Gallegangene -> Tynntarmen -> Tykktarmen -> BÆSJEN DIN

Eller hvis du ikke bæsjer det ut: Reabsorbert av tarmen, fraktes til leveren for å bli filtrert og omdannet til galle IGJEN bare for å begynne prosessen helt på nytt. 

Denne prosessen kalles den enterohepatiske sirkulasjonen.

(Entero = tarm, hepatisk = lever, så oversatt blir det «tarm-lever sirkulasjonen«)

Se nå for deg at “rørene” inne i leveren og gallegangene dine tetter seg…

Gallen inneholder som nevnt store mengder giftstoffer, og er uten tvil den giftigste væsken kroppen produserer.

Hvis den ikke flyttes gjennom leveren og gallegangene slik den skal, vil denne giftige væsken kunne skade “kloakkrørene”, som vil kunne føre til lekkasje.

Dette fører videre til at den giftigste væsken kroppen produserer kan lekke inn i blodbanen, hvor den kan reise hvor som helst til kroppen, til steder den absolutt ikke burde være…

Kolestase betyr enkelt oppsummert at den giftige gallen har unnsluppet den enterohepatiske sirkulasjonen, og flyter rundt i kroppen din, hvor det skader så å si alt det kommer i kontakt med.

Yikes!

Så hvordan oppstår kolestase? 

Når vi inntar giftstoffer, vil de være nødt til å gå gjennom leveren. 

Giftstoffer kan inkludere:

• Medisiner
• Alkohol
• Narkotika
• Forurensning
• Tungmetaller
• Jerntilskudd
• Plastikk
• Sprøytemidler
• Tilsetningsstoffer
• Ulike kosttilskudd
• Ulike type stoffer fra mat (antinæringsstoffer o.l)
• Tør jeg si det… det rimer på «laxxxiner»

Over tid, vil disse giftstoffene, spesielt hvis de kommer i overflod, akkumulere og videre skade leveren og gallegangene dine.

Spiser man f.eks i tillegg et energi- og næringsfattig kosthold, hvor leveren ikke får tilstrekkelig næring til å utføre sine funksjoner, vil dette svekke leverens evne til å håndtere giftstoffene, samt dens evne til å reparere skaden som oppstår.

Legg til andre livsstilsfaktorer som overflødig stress, mugg i hjemmet, traumatiske opplevelser, elektromagnetiske frekvenser e.l, så har du en god oppskrift på kolestase.

Hvem har kolestase?

Har du et kronisk helseproblem du sliter med, er det høy sannsynlighet for at du har en grad av kolestase.

Selv om du ikke har klinisk koleastase; en tilstand hvor legen din, ved hjelp av blodprøver, kan tydelig fortelle deg at du har kolestase, kan du ha SUBKLINISK kolestase, som er enkel måte å si: 

“Kolestase som ikke viser seg på noen blodprøve, eller som har et annet symptombilde enn de normale symptomene på kolestase”.

Her kan det også nevnes, at mange av referanseverdiene til blodprøvene som blir brukt er veldig brede, som vil si at du kan befinne seg innenfor moderne medisin sine «normale referanseverdier», selv om du utifra andre sine standarder (slik som mine), viser tegn til kolestase.

Dette kommer vi snart tilbake til.

Det er også verdt å nevne at kolestase kan være relatert til symptomer som ikke vanligvis er kjent for å være relatert til kolestase, som støtter min teori om at de fleste kroniske lidelser har en underliggende grad av kolestase.

Hvordan kan kolestase være en underliggende årsak til de fleste kroniske lidelser?

Galle er som nevnt den mest giftige væsken i hele kroppen.

Den inneholder alle giftstoffene leveren har bestemt seg for å “detoxe”.

Desto mer giftstoffer du har akkumulert i kroppen over tid, desto mer giftig vil gallen være, og desto mer skade vil den kunne påføre alt den kommer i kontakt med.

Denne giftige suppen skader så og si ALT det kommer i kontakt med, og kroppen vår prøver konstant å reparere fra denne skaden. 

Gallen skader leverens galleproduserende celler, det skader gallegangene og det skader epitelcellene, som inkluderer huden din og tarmveggen din (lekk tarm anyone?). 

Lekker gallen inn i blodbanen (aka kolestase), skader den alt den kommer i kontakt med, og blodet går jo OVERALT i hele kroppen.

Det vil si at alle organer, og all slags type vev, er et mulig offer, som gjør at dette kan utspille seg på veldig mange forskjellige måter.

Hvis dette stemmer, er det tydelig hvordan moderne medisin ikke kommer noe sted når det gjelder kroniske sykdommer, fordi VELDIG mange av medisinene og vaksinene de produserer har en skadende virkning på leveren, som er med på å bidra til kolestase.

“LiverTox” databasen til NiH er en super ressurs for dette.

Det er en liste over ekstremt mange medisiner, kosttilskudd og andre stoffer, som forklarer på hvilken måte disse har en skadende virkning på leveren eller ikke.

Gå inn og søk på medisinene du noen gang har tatt, og se på hvilken måte de er, eller har vært med på å bidra til skade på leveren.

Husk leveren er organet ALT skal gjennom, inkludert medisinene du tar.

Hvis giftig galle kommer seg inn til blodbanen, vil det føre til DIN unike sykdomstilstand basert på:

1. De faktiske giftstoffene i din galle (basert på medisiner, kost og annet du har fått i deg gjennom tidene).
2. De svake punktene i kroppen din (fysiske skader, mentale/emosjonelle traumer e.l)
3. Næringsmangler du eventuelt har
4. Situasjonen i tarmen din (tarmbiota, lekkhet osv.)
5. Arvelighet/Gener

Hvor oppstår kolestase, altså hvordan kommer galle seg inn i blodet?

Galle lekker inn i blodstrømmen din (eller andre steder det ikke skal være) fra en av tre steder:

1. Gjennom leveren selv, eller gjennom gallegangene på innsiden av leveren, kjent som “intrahepatisk kolestase”.
2. Gjennom gallegangene på utsiden av leveren, kjent som “ekstrahepatisk kolestase”.
3. Gjennom “økt tarmpermeabilitet”, også kjent som “lekk tarm”, hvor gallen lekker ut av tarmen og inn i blodstrømmen, i stedet for å bli reabsorbert og ført rett tilbake til leveren slik det skal.

Det er gallen i seg selv, som fører til skade på levercellene, gallegangene og tarmveggen, som videre fører til at det lekker inn i blodet.

Du kan se på galle som noe som skader kloakkrørene de renner gjennom, og videre lekker ut av de rørene.

Hvis for mye galle “stagnerer”, og det bygger seg opp press, kan galleganger også sprekke, litt som et rør i huset ditt.

Det er viktig å nevne at når du spiser renere, og får kvittet deg med giftstoffene kroppen din har akkumulert, så vil gallen bli «renere» og ikke like skadelig.

Når starter kolestase?

Det kan ha startet inne i morkaka før du ble født.

Det er estimert at rundt 60% av nyfødte har gulsott, en tilstand som karakteriseres av altfor høye nivåer av et gallefargestoff, “bilirubin”(R).

Det store medisinske leksikon skriver dette om kolestase: «Gallestase gir opphopning av gallefargestoff i blodet, noe som blir synlig som gulsott.»(R)

Blir du født med gulsott, blir du født med kolestase…

Forskere sier også nå at en normal graviditet er assosiert med mild subklinisk kolestase(R).

Hvordan kan jeg være sikker på at jeg har kolestase?

Vel, for å bli diagnostisert med “klinisk kolestase”, må du ha høye nivåer av en blodprøve kalt “serum gallesyre”.

Når det er sagt, så lider nok veldig mange av en “subklinisk” kolestase. 

Et problem som er nok til å skape alvorlige, kroniske helseproblemer, men som ikke helt kommer frem på «normale blodprøver» eller lignende.

Hvor utbredt er egentlig kolestase?

For det første vil jeg bare klarere at når jeg snakker om kolestase, så inkluderer dette de mange forskjellige stadiene av leverskade/sykdom.

Fettlever (både ikke-alkoholsk og alkoholsk) er sent stadie av kolestase.

Cirrhose (skrumplever) er sen-sent stadie av kolestase.

Leverkreft er sen-sen-sent stadie av kolestase.

Makes sense?

Moderne medisin sin evne til å fange opp leversykdom er generelt svak.

For å understreke dette la meg legge frem en interessant terminologi som har dukket opp i forskningen den siste tiden, kalt «silent liver disease» eller på godt norsk: «stille leversykdom».

Det kalles en «stille leversykdom» fordi de overordnende symptomene er noe helt annet enn det man vanligvis kjenner som «symptomer på leversykdom«, selv om det viser seg at den underliggende årsaken faktisk er EN SKADET LEVER.

Noen eksempler på artikler fra pubmed:

• Silent non-alcoholic fatty liver disease-a clinical-histological study
• Silent liver diseases in autopsies from forensic medicine of Tehran
• Nonalcoholic Fatty Liver Disease: A Silent Epidemic.
• [Nonalcoholic hepatic steatosis: a silent disease].
• Fatty liver disease: putting the spotlight on a silent menace for young adults.
• Women and alcoholic liver disease – warning of a silent danger.
• Association between non-alcoholic fatty liver disease and silent carotid plaque in Chinese aged population: a cross-sectional study
• Epstein-Barr virus: silent companion or causative agent of chronic liver disease?
• Obesity and Pediatric Fatty Liver: The Silent Epidemic and Significant Health Problem
• Clinical predictors of silent but substantial liver fibrosis in primary Sjogren’s syndrome

Med artiklene over blir det tydelig hvor mange ulike sykdommer som har kolestase (leverskade) som en underliggende faktor.

Definisjonen på “subklinisk” relaterer til en sykdom som ikke er lett å oppdage ved å bruke kliniske tester, og/eller ikke er alvorlig nok til å presentere de “typiske” definitive symptomene til sykdommen. 

Dette betyr at man absolutt kan ha kolestase, selv om legen din ikke nødvendigvis finner noe bevis på det.

For å se litt mer på hvor utbredt lev er, ønsker jeg å trekke frem noen sitater fra en artikkel utgitt av «World Gastroenterology Association«, kalt:

Global Burden Of Liver Disease: A True Burden on Health Sciences and Economies!

“Kronisk leversykdom oppstår gjennom verden uavhengig av alder, kjønn, sted eller rase… 1.Nivåer av leversykdom har økt stødig gjennom årene. Ifølge Nasjonal Statistikk i UK, ble leversykdom rangert som den femte vanligste årsaken til død 2. Leversykdom er kjent som den 2. ledende årsaken til dødelighet blant alle fordøyelsessykdommer i USA…»

Leversykdom er temmelig utbredt, og dette er som nevnt av de som faktisk blir diagnostisert!

“Global forekomst av cirrhose(sterk leverskade) fra autopsistudier rangerer fra 4.5% til 9.5% av den generelle populasjonen… Forekomsten av cirrhose er mest sannsynlig underestimert ettersom nesten ⅓ av pasienter forblir asymptomatiske…”

Mengden folk som har cirrhose, altså en ekstremt skadet lever, er sterkt undervurdert, fordi de ikke har de kjente symptomene på leversykdom…

“Dødsfall fra cirrhose har vært estimert å øke og kan bli den 12. ledende årsaken til død i 2020… Cirrhose er velkjent og hovedårsaken til HCC (Leverkreft), som har en årlig global forekomst på over en halv million, og en 5 årig overlevelse på 10%. Forekomsten av denne kreften har økt stødig i en urovekkende hastighet, og gjør HCC til den 5. mest vanlige kreften i menn og den 7. mest vanlige kreften i kvinner i nylige estimater.”

Leverkreft, en krefttype som veldig få overlever etter 5 år, ser ut til å øke i en hyppig fart…

“Globalt har kardiovaskulær sykdom, diabetes og hjerneslag alltid stjålet rampelyset i byrden av kronisk sykdom. Faktumet er at de fleste av disse tilstandene starter med fettlever og overvekt.”

Den siste linjen sier mye. 

De understreker at de fleste av disse tilstandene(hjertesykdom, diabetes, hjerneslag), som er de ledende årsakene til dødsfall generelt i verden, har et opphav i en dysfunksjonell lever, altså kolestase.

Så det å helbrede leveren din, kan være et godt fokus, hvis man ønsker å hjelpe kroppen med å fjerne akkumulerte giftstoffer og dermed helbrede sine sykdommer.

Husk at leveren spiller en sentral rolle i å regulere stoffskiftet ved å konvertere T4 til T3.

En svekket leverfunksjon vil føre til en redusert konvertering av T4 til T3, som vil føre til en reduksjon i T3, som vil resultere i et lavt stoffskifte.

Fikser du leveren, er det dermed stor sannsynlighet for at du fikser stoffskiftet i samme slengen.

SÅ HVORDAN FIKSER JEG LEVEREN?!

Artig at du spør!

La meg presentere…

Jeg har det siste året satt sammen kurset «LEVERFIX», hvor jeg har som hovedfokus å hjelpe leveren med å optimalisere sin funksjon, og avgiftning.

Dette kurset går ut på en 4-stegs prosess som vil hjelpe deg med å fikse leveren.

De fire stegene er:

#1 – Reduser TOKSINER INN!

#2 – Få i deg nok næring og energi

#3 – Gå på do (nummer to) jevnlig!

#4 – Bruk «bindere» til å få ut driten.

Hvis du vil lese mer om dette kurset, KLIKK HER!

Takk for nå!