Introduksjon
Østrogen er et hormon som de fleste av oss kjenner som “det kvinnelige hormonet”. Hormonet som gjør “kvinner til kvinner” og som for den vestlige medisin har vært en “super” behandling for alt fra kviser til rynkete hud, osteoporose, hjerteproblemer og forstoppelse.
Vi blir fortalt at overgangsalderen – det punktet hvor kvinner slutter å bli fertile – oppstår som en konsekvens av en “østrogenmangel”, og at man derfor må behandles med østrogen.
Østrogen er også nøkkelingrediensen i “p-pillen” som frigjorde kvinner fra sine gamle kjønnsroller, slik at de kunne utforske sin seksualitet uten å måtte gifte seg, og fokusere på karriere fremfor å måtte være husmor.
Sannheten er at østrogenbehandling har vært en lukrativ medisin for farmasøytiske selskaper å tjene mye penger på.
Dette har ført til at disse store selskapene har drevet med intens lobbyvirksomhet for å installere ideen om at østrogen er et “vidunderhormon” som en «allmenn kunnskap» blant både leger og kvinnen i gata.
Dette har de fått til, selv om det finnes haugevis av vitenskapelige studier som viser det motsatte; at østrogen i store (og små!) doser skaper en stor byrde på kroppen og er innblandet i en lang rekke hormonelle sykdommer.
Østrogen spiller en viktig rolle i graviditet, men hvis det blir for mye østrogen (spesielt i forhold til progesteron) vil dette kunne skape komplikasjoner som gjør det vanskelig for kvinner å bli gravide.
Dette er ganske tydelig ettersom hovedingrediensen til prevensjonsmidler er østrogen.
Vi blir fortalt at p-piller gjør deg midlertidig infertil, samtidig er det veldig mange som har store problemer med å bli gravid etter å ha avsluttet med p-piller.
I tillegg så blir vi fortalt at kvinner har en “mangel” på østrogen i den tiden av livet hvor de slutter å bli fertile, altså overgangsalder?
Etter min egen research ser østrogen mer ut til å være et “stresshormon” enn et “vitalitetshormon” og jeg tror den uforsiktige utskrivningen av østrogen til kvinner av alle aldre (fra 13 og oppover) har vært en stor medvirker i den hormonelle problematikken mange kvinner står overfor i dag fra sykdommer som PCOS, endometriose, brystkreft, PMS og mentale lidelser som emosjonell ustabilitet, depresjon og angst.
Dette i tillegg til alle de østrogenlignende kjemikaliene som nå befinner seg i miljøet vårt.
For å begynne og forstå hvordan østrogen skaper disse forholdene i kroppen, la oss se på hva slags virkning østrogen har på cellene i kroppen vår.
(OBS: Jeg vil bare si at min forståelse av hvordan østrogen fungerer i kroppen, kommer fra Ray Peat PhD, som skrev sin doktoravhandling på progesteron og østrogen. Mye av denne kunnskapen står ikke skrevet mye om i fysiologibøker, og kan derfor være ukjent for mange. Jeg hevder ikke å være en ekspert, men mer en videreformidler av en mann jeg mener har noen interessante perspektiver. Da kan vi begynne!)
Østrogens funksjon i kroppen
Østrogen sin store rolle i kroppen er å få ting til å vokse.
Denne rollen spiller den inn i graviditet, pubertet og melkeproduksjon.
Det at noe “vokser” kan virke som en positiv ting, men at noe vokser er noe kroppen vår ønsker å ha under sterk kontroll.
Ukontrollert “voksing” er en av kjennetegnene til svulster og kreft.
Måten østrogen starter denne prosessen har en hemmende virkning på cellens evne til å produsere energi.
Denne effekten kan vi se på flere måter:
1 – Østrogen blokkerer cellens evne til å bruke “elektrontransportkjeden”.
Eletrontransportkjeden er det siste steget i energiproduksjonen i cellen.
I elektrontransportkjeden dannes mesteparten av ATP, biologisk energi cellen bruker til å utføre sine funksjoner.
Når denne viktige prosessen blir blokkert så ender det opp med at de elektronene(drivstoffet) som egentlig skulle bli omdannet til ATP hoper seg opp i cellen.
La meg prøve meg på en analogi her.
Se for deg at hele denne energiproduksjonskjeden (Glykolyse > Krebssyklus > Elektrontransportkjeden) er et langt bensinrør, hvor det skal flyte inn drivstoff fra den ene enden, som skal ende opp med å bli omdannet til energi i den andre enden.
Hvis noen rett og slett setter en kork inn mot slutten av dette røret, vil det begynne å hope seg opp drivstoff i resten av røret, og det vil etterhvert søle ut drivstoff fra drivstofftanken på resten av maskinen.
Det er dette som skjer inne i cellen!
Østrogen setter en «kork» mellom det siste steget i krebssyklusen og det første steget i elektrontransportkjeden, som fører til en opphopning av elektroner i cellen.
En av nødmekanismene for å ta seg av overflod av elektroner (drivstoffsøl) i cellen er å omdanne det til fett (dette kommer jeg snart tilbake til).
2 – Østrogen øker cellens affinitet for vann.
Det vil si at cellen begynner å ta opp mer vann, noe som i seg selv hemmer cellens evne til å ta opp oksygen(R, R).
Fra studie: «Vår data tilfører bevis om at østrogensignalisering styrer den «svulstvaskulogene prosessen» som kreves for brystkreftprogresjon og involverer en nøkkelregulerer av hypoxi signaliseringsstien»(R).
Østrogen skaper «hypoxi», og hypoxi betyr enkelt forklart «mangel på oksygen».
Når cellen tar opp vann på denne måten er dette et signal om at cellen skal starte en prosess som kalles for “mitose” eller “celledeling” på godt norsk.
Dette er prosessen hvor celler lager kopier av seg selv.
Dette er med andre ord “slik vi vokser”.
3 – Østrogen fører til en økt “fettlagring”.
Som nevnt så vil østrogen føre til en opphopning av elektroner (drivstoff) i cellen.
For å ta seg av dette problemet blir disse elektronene omdannet til fett og enten brukt der og da, eller lagret til senere.
Hvorfor i all verden gjør østrogen dette med cellen? Vel østrogen sin oppgave er å få ting til å vokse!
Det skrur på “voksesignalet” ved å øke mengden vann cellen tar opp, i tillegg til å tilføre byggesteiner i form av fett som cellen kan bruke til å bygge nye celledeler.
Dette er veldig praktisk i situasjoner hvor noe skal vokse raskt, slik som i puberteten, under melkeproduksjon eller når vi skal produsere et barn.
Når cellen får mindre oksygen, klarer den ikke å produsere energi på en effektiv måte.
Den er ikke «seg selv», men er heller en «cellefabrik» som kopierer seg selv.
Det er viktig å skru av østrogen sitt signal, så cellen kan gå tilbake til å fungere på sin optimale måte og ikke er fanget i denne «celledelings tilstanden».
Når vi leser dette er det lett å forstå hvordan “National Institute of Health” (NIH) i 2001 kategoriserte østrogen som en #1 “karsinogen” – altså en fremmer av kreft(R).
Et av kjennetegnene til kreft er “ukontrollert celledeling” og østrogen fungerer som et signal til cellen å starte prosessen av celledeling.
Østrogen har et tett forhold med mange ulike krefttyper, som vi skal komme tilbake til senere.
Hvis du ikke husker sitatet til den nobelsprisvinnende, cellebiologen Otto Warburg fra mitt innlegg “Hvorfor KETO ikke er optimalt”, så kan jeg skrive det på nytt her:
“Årsaken til kreft er ikke lenger et mysterium; vi vet det oppstår når en hvilken som helst celle er nektet 60% av sine oksygenbehov” – Otto Warburg
“Sjokkhormonet”
For rundt 50 år siden gav stressforskeren Hans Selye, store doser med ulike hormoner til rotter for å studere deres virkning i kroppen.
Han hadde tidligere analysert og kartlagt fysiologien til stressreaksjonen, og han la merke til at østrogenbehandling etterlignet “sjokkfasen”, altså det første “sjokket” i stressresponsen.
Østrogen skapte med andre ord en sterk “stressrespons” i rottene.
Flere studier understreker nå at østrogen spiller en stor rolle i stress.
Slik som denne studien som så på østrogen sin kobling med depresjon og angst konkluderer(R):
“Disse resultatene foreslår at østrogen forsterker stressresponsen i den prefrontale cortex, som kan gjøre en mer utsatt for stressrelaterte lidelser”.
Forskere foreslår at den økte produksjonen av østrogen blant kvinner forklarer hvorfor kvinner er dobbelt så utsatt for å utvikle stressrelaterte lidelser som depresjon og angst, i forhold til menn(R, R):
I tillegg så har østrogen vist seg å øke utskillelsen av andre stresshormoner som ACTH, kortisol og CRH(R):
“Det er godt etablert at østrogen tydelig øker glukokortikoidresponsen (kortisol) til akutt stress i kvinner… E2(østrogen) tydelig økte plasma kortikosteronresponser og binyre kortikosteron innhold i dexamethason-blokkerte OVX rotter (rotter med fjernet eggstokker) utfordret med varierte doser av exogenøs ACTH. Disse resultatene foreslår at økt binyresensitivitet til ACTH er en viktig fysiologisk mekanisme som styrer E2-relaterte glukokortikoid hyperutskillelse i stressede hunndyr.” (R)
“Disse funnene foreslår at homeostatisk regulering involverer kompliserte gjensidige interaksjoner mellom forplantningsaksen, HPA-aksen og immunforsvaret, hvorav østrogen og CRH kan spille sentrale roller.” (R)
Østrogen ser også ut til å øke når man opplever et stress:
“Disse resultatene indikerer at eksponering til en relativ akutt, stressfull hendelse umiddelbart og vedvarende øker serum østradiol (østrogen)…” (R)
Østrogen har også vist å fremme visse inflammatoriske markører, i tillegg til å ha en hemmende virkning på immunforsvaret:
“Behandling av rotter med store doser østrogen resulterte i en markert atrofi (nedbrytning) av thymuskjertelen…” (R)
Thymuskjertelen er “immunkjertelen” og når den blir brutt ned har dette naturligvis en hemmende effekt på immunforsvaret.
Atrofi av thymuskjertelen er et av symptomene på “det generelle tilpassningssyndromet” til stressforskeren Hans Selye(R).
Med andre ord; et symptom på en stressrespons.
Forskere funderer på om denne svekkende funksjonen på immunforsvaret som østrogen har er grunnen til at kvinner også er mer utsatt for en rekke autoimmune lidelser(R).
Hvis man får et redusert stoffskiftet, ser man at dette samsvarer med en økning i østrogen.
“Det mest overraskende funnet i “sertoliceller” (spermproduserende celler) i 3 uker gamle rotter med hypotyreose (lavt stoffskifte) var en dramatisk økning av østradiolformering som vedvarte i en mindre grad 1 uke etter.” (R)
Som et “stresshormon” spiller det også en stor rolle i fettlagring.
Fettlagringshormonet
Da Hans Selye forsket på østrogen som nevnt ovenfor, var ikke navnet “østrogen” ennå etablert og han kalte hormonet for “adipin”.
Adipin kommer fra det latinske ordet for fett – “adipose” – så adipin betyr enkelt oversatt “fetthormonet”.
Han kalte det adipin fordi det var et hormon han så ble stort sett produsert av fettceller, men også fordi han forstod dette hormonet sin rolle i å promotere fettlagring.
Østrogen sin evne til å fremme fettlagring er et fenomen som har vært sterkt utnyttet av bla. husdyrindustrien.
Hvis man driver oppdrett av husdyr, slik som gris eller storfe, selger man som regel kjøttet til dyret med en kilopris.
Det vil si at desto mer kilo dyrene veier, desto mer vil du tjene.
Samtidig så vil bonden prøve å passe på utgiftene, og det man i størst grad bruker penger på er maten til dyrene.
Hvis grisene dine er fete fordi du har brukt mye penger på mat for å fete dem opp, vil du ikke nødvendigvis få et like stort overskudd når kjøttet blir solgt.
Ved å kun administrere østrogen kan du få mere for mindre.
Dette er grunnet østrogen sin evne til å blokkere energiproduksjonen i cellen, som fører til at mye av det som egentlig skulle vært drivstoff for en normal energiproduksjon, blir lagret som fett.
Dette har til og med fått et navn og kalles “Feed Efficiency” eller “Fødeeffektivitet” på norsk, og det sier noe om hvor effektivt du kan få et dyr til å legge på seg, med så lite mat som mulig.
Noen sitater fra studier som understreker dette:
“Østrogene stoffer er effektive til å stimulere levende vektøkning og forbedre fødeeffektiviteten til voksende og avsluttende ruminanter. Med riktig bruk av diethylstilbestrol eller østradiol (østrogener), økte vektøkning og fødeeffektiviteten rundt 15 og 12 prosent…” (R)
“DES (østrogen) implantering økte kroppsvekten til rambukken med 10,4% og skapte ingen signifikant endring i total kroppsvann, kroppsaske, eller total muskelmasse. Men, kroppens fettmasse økte signifikant.” (R)
Fungerer det på samme måte i oss mennesker da? Oh yes!
“…plasmanivåer av E1 og E1-S (østrogen) var positivt assosiert med BMI og total fettmasse. En positiv assosiasjon var også funnet mellom E1-S og prosent kroppsfett. Positive trender var observert mellom plasmanivåer av E1-S og abdominal adiposevev områder.” (R)
“Konklusjon: Den vide distribusjonen av østronestere (østrogen) i mat og deres relativt høye konsentrasjoner kan resultere i høye frie hormoninntak i mennesker. Det kontinuerlige og massive inntaket av østron kan øke vevdeposisjon og føre til overvekt.” (R)
“Østrogen fremmer fettmasse og overvektassosiert protein nukleærlokalisering og fremmer endometriøs kreftcelle proliferering via mTOR-signaliseringsstien.” (R)
Den overvektsfremmende effekten gjelder også for menn som for kvinner(R):
“Forskere fra universitetet i Adelaide mener at eksponering til østrogen kan være med på å drive den mannlige overvektsepidemien. Eksperter forklarer at eksponering til vanlige substanser i velstående samfunn, slik som soyaprodukter og plastikk, som inneholder det kvinnelige sexhormonet, gjør vestlige mannfolk fete.” (R)
“Serum østron (E1) og 17beta-østradiol (E2) viste seg å være dobbelt så høye i en gruppe sykelig overvektige menn…” (R)
Østrogen er et hormon vi ønsker å holde under kontroll.
I dagens samfunn er det dog mange “østrogene” stoffer mange av oss blir utsatt for…
En av de mest kjente er vel P-pillen!
Østrogen og P-pillen
P-pillen er muligens en av de oppfinnelsene som har hatt størst påvirkning på samfunnets utvikling de siste 100 årene.
Det at kvinner kunne velge om de ville få barn eller ikke var et stort skifte som førte til at kvinner enklere kunne rive seg løs fra de gamle kjønnsrollene og utvikle nye.
Det frigjorde kvinner til å søke karriere fremfor familie.
Det frigjorde kvinner til å utforske sin seksualitet, fremfor å gifte seg med den første og beste.
En studie fant at pillen var ansvarlig for en 30% økning i kvinners lønn opp til 1990.
P-pillen har gitt oss mye godt (slik som dobbelt så mange for staten å skatteføre, en overføring av barneoppdragelsen til staten og «one night stands»! JIPPI!), men som de fleste nye teknologier som blir innført i samfunnet, har pillen hatt uante konsekvenser som vi nå begynner å forstå.
P-pillen er ikke BARE bra, og kan medføre ugunstige bivirkninger.
Visste du at 40% av kvinner som avslutter p-pillen opplever menstruelle forstyrrelser, slik som amenorrhea (mangel av menstruasjon) eller kort lutealfase (hyppige menstruasjoner), uavhengig av hvor lenge de har vært på p-pillen?(R)
Visste du at kvinner som begynner på p-pillen har en mye større sannsynlighet for å bli utskrevet en antidepressiv medisin?
Mange kvinner blir utskrevet p-pillen for mye annet enn bare som et prevensjonsmiddel.
De kan få det utskrevet for smertefull menstruasjon, endometriose, PCOS eller kvisete hud, uten å bli informert om virkningen dette vil ha på hormonbalansen i kroppen.
Mulige bivirkninger av p-pillen kan inkludere:
- Hormonell ubalanse: manglende eller irregulær menstruasjon, små eller store menstruasjoner, korte sykluser, infertilitet og hodepine
- Fordøyelsesproblemer: lekk tarm, tarmdysbiose, IBS
- Energireduksjon: slapphet, stoffskifteproblemer
- Hudproblemer: tap av hår, tørr hud
- Humørforstyrrelser: depresjon, angst
- Vaginale forstyrrelser: lav libido, tørr vagina, kroniske infeksjoner, smerte under samleie
- Tap av mineraler og vitaminer som folat, B12 og magnesium
Dette er ikke virkninger som akkurat tyder på en sunn og frisk metabolisme?
Slike bivirkninger er lett å forstå, når vi vet hva slags virkning østrogen har på cellene våre.
Før vi ser på hvordan p-pillen faktisk gjør deg infertil, la oss gå raskt gjennom hvordan menstruasjonssyklusen fungerer.
En rask gjennomgang av menstruasjonssyklusen
Den typiske menstruasjonssyklus varer gjennomsnittlig i 28 dager, men kan variere fra 26 til 36 dager.
Syklusene er veldig individuelle, og hvis de ikke starter på nytt hver 28. dag, men er konsise, går det helt fint.
Det er mer problematisk når du ikke har noen anelse om når din menstruasjon kommer.
Nå finnes det heldigvis mange apper man kan bruke for å følge med på sin egen menstruasjonssyklus (hvilke av disse som er bra, har jeg dog ingen peiling på!)
Follikkelfasen
Dag 1 av syklusen er første dagen av mensen, eller første dagen du ser blod.
Dette skjer fordi nivået av østrogen og progesteron faller, som fører til at slimhinnen i livmoren – endometriet – løsner, som resulterer i en menstruasjon på 1 – 7 dager.
Dette fallet i hormoner sender et signal til hjernen om å slippe ut FSH (follikkelstimulerende hormon) som stimulerer veksten av folliklene i eggstokkene dine for å gjøre et egg klart for eggløsning.
Rundt dag 9 eller 10 øker kroppen produksjonen av testosteron, noe som er grunnen til at kvinner blir litt ekstra “yre” disse dagene før eggløsning.
Kvinner produserer også testosteron, men i mindre mengder enn mannfolka!
Kroppen øker testosteron for å øke kvinner sin sexlyst rundt 5 dager før eggløsning så de kan søke ut partneren sin, ha sex og få holdt på sæden – som kan leve i rundt 3-5 dager – i et håp om at når egget slippes, så vil det oppstå en forplantning.
Dette er grunnen til at, selv om egget bare lever i 24 timer, så er du fertil i 5-6 dager hver måned.
Dette er et viktig faktum barn ikke blir fortalt i sexundervisningsklassene på ungdomsskolen, eller av legen når kvinner får utskrevet p-piller.
Du er faktisk bare fertil i 5-6 dager hver måned!
Rundt dag 12-14, vil det oppstå en sterk økning i østrogen, noe som fører til utskillelsen av hormonet LH (luteiniserende hormon).
Dette markerer begynnelsen av “eggløsningsfasen”.
Østrogen stimulerer eggstokkene til å slippe et egg.
Dette er østrogen sin hovedoppgave gjennom denne syklusen!
I denne tiden reiser egget ned egglederne, og enten forplanter seg i livmoren hvis det blir fertilisert med en sædcelle, eller sakte disintegrerer og flyter ut av kroppen din, sammen med livmorslimhinnen når du får menstruasjon.
Bortsett fra denne perioden burde kroppen ha høyere progesteron enn østrogen, ettersom progesteronet holder østrogen i sjakk.
Ray Peat, PhD skriver:
“Østrogendominansen som trengs for å starte den reproduktive syklusen, med celleproliferering i endometriet, brystet og hypofysen, er ellers ikke nyttig for organismen, og er kontrollert og undertrykt under graviditet av en konstant økende produksjon av progesteron. Tilstanden av østrogendominans er essensielt ustabil.”
Lutealfasen
På overflaten av eggstokkene etter eggløsning vil progesteron stimulere syntetiseringen av det som kalles “det gule legemet”, eller på fagspråket “corpus luteum”.
Hvis egget blir fertilisert vil dette “pro-graviditetshormonet” produseres i veldig store mengder (i sunne mødre) for å tilføre fosteret tilstrekkelig med oksygen og beskytte det fra stress.
Progesteron er en av de mest beskyttende substansene kroppen produserer.
Det er med andre ord et veldig “pro-metabolsk” hormon!
Progesteron er hormonet som holder deg avslappet og forelsket i livet du lever.
Når kvinner har et for høyt østrogen i forhold til progesteron vil de, som Jolene Brighten beskriver i boka “Beyond the Pill”:
“…enten rømme ut i skogen bort fra sivilisasjonen, drepe alle som står i deres vei eller begge to på en gang.”
Det er en grunn til at kvinner som har drept har blitt frikjent med å argumentere at de hadde premenstruell syndrom(PMS), som er en tilstand av østrogendominans…(R)
Hvis du finner deg urolig, deprimert, angstete eller irritert på alle rundt deg rundt 2 uker før du skal ha mensen, er det stor sannsynlighet for at du har for lite progesteron i forhold til østrogen.
Progesteron er fertilitetshormonet som passer på at kroppen får en sunn graviditet og fødsel.
En østrogendominans hvor østrogenet undertrykker progesteronet sine virkninger, er en stor årsak til mange av de hormonforstyrrelsene jeg snart skal gå gjennom.
Perioden fra dag 15 til 28 kalles for “lutealfasen”.
Hvis egget ikke møter en sædcelle, vil hormonene falle og syklusen starte på nytt.
Hvordan fungerer pillen?
Som du nå forstår så er denne syklusen en magisk dans mellom mange forskjellige hormoner, og det er mange kompliserte forandringer som skjer i løpet av de 28 dagene.
En p-pille inneholder syntetiske østrogener og progesteroner.
Før jeg går videre må jeg raskt si et par ord om syntetisk progesteron, også kjent som “progestiner”.
Dette er kjemikalier som skal etterligne progesteronet som befinner seg i kroppen vår.
Med andre ord, så kan p-pillen i mange tilfeller være en stor dose med forskjellige østrogenlignende stoffer.
Det er derfor mye forvirring i forskningen gjort på progesteron, ettersom det stort sett er brukt “progestiner” som ikke etterligner naturlig progesteron, men som heller er en dårlig kopi med potensielt skadelige virkninger.
Nå som du har lært hva slags virkning østrogen har i kroppen, er det lett å forstå hvordan en pille med store mengder østrogen og østrogenlignende stoffer kan skape problemer…
Den vanlige forklaringen på hvordan p-pillen fungerer er at den “lurer” kroppen til å tro at den er gravid og at en “unnfangelse” derfor aldri tar sted.
På den måten er det ikke noe liv som blir skapt, og det er ingen etiske problemer.
Dette ser dessverre ikke ut til å være slik disse prevensjonsmidlene fungerer…
Det viser seg at det faktisk blir produsert et embryo – et tidlig foster -, selv om man tar pillen, men måten p-pillen unngår en graviditet er ved at embryoet ikke klarer å forplante seg i livmoren.
Sagt på en enklere måte så fertiliserer sædcellen egget i mor, men egget klarer ikke å forplante seg i livmoren…
Studier har vist at den store faktoren som spiller inn i embryoets mulighet for å lykkes i forplantningen er tykkelsen på livmorslimhinnen(R).
Hvis den er for tynn, vil ikke embryoet forplante seg og det vil skilles ut gjennom livmoren i hva som teknisk sett vil være en spontanabort.
Som nevnt så er det progesteron som stimulerer produksjonen av livmorslimhinnen.
P-pillen har vist å direkte svekke utviklingen av livmorslimhinnen(R, R).
Dette gir mening ettersom østrogen undertrykker progesteron sine virkninger.
Forskere skriver:
Dette er svært urovekkende…
For å avslutte denne delen, en sitat fra Ray Peat PhD;
“På 1930-tallet, var det demonstrert at østrogen, til og med i små doser, produserte abort, og at når det blir gitt tidlig nok, ville til og med en veldig liten dose forhindre forplantning av det fertiliserte embryoet. Progesteron var kjent, fra tidlig 1940-tallet å beskytte mot de mange giftige virkningene til østrogen, inkludert abort… progesteron hindrer spontanabort som resulterer fra overflødig østrogen, men hvis det blir brukt før samleie, forhindrer det forplantning og er derfor en sann “contraceptive”, hvorav østrogen er en “abortafacient”, ikke en “contraceptive”.” – Ray Peat PhD.
La oss se litt videre på de kjipe konsekvensene knyttet til en østrogendominans.
Sykdommer knyttet til østrogen
Overgangsalder (menopause)
Vi har blitt fortalt siden 50-tallet at overgangsalderen — perioden av livet hvor kvinner mister sin menstruasjon og blir infertile — oppstår fordi kroppen ikke produserer nok østrogen.
Denne konklusjonen kommer fra at man har sett at eggstokkene reduserer sin produksjon av østrogen, som viser seg som et lavere østrogennivå i blodet.
Men tingen er at eggstokkene er ikke det eneste organet som kan produsere østrogen, og selv om det ikke befinner seg østrogen i blodet, kan det fortsatt være tilstede østrogen som påvirker cellene dine.
Dette var noe Ray Peat oppdaget da han gjorde sin doktoravhandling på sexhormonene:
“Etter menopause er østrogen produsert mindre av eggstokkene enn annet vev, inkludert fettceller… Etter menopause er østrogen i stor grad produsert gjennom konverteringen av “androgene” steroider fra binyrene. Newton, et al. viste at progesteron hemmer konverteringen av forløperen til østrogen(R), og P.K Siiteri viste en lik virkning av stoffskiftehormon.” – Ray Peat, PhD
Nesten hver celle har et enzym kalt “aromatase”.
Dette enzymet har muligheten til å omdanne androgener – slik som testosteron – til østrogen.
Denne konverteringen skjer på et cellulært nivå noe som gjør at det ikke er mulig å oppdage på en blodprøve.
“Våre studier demonstrerer at aromatase overuttrykkelse alene, uten sirkulerende østrogen(østrogen i blod), er ansvarlig for induseringen av brysthyperplasi (brystkreft)…”(R)
Slik som studien ovenfor understreker, er det uttrykkelse av aromataseenzymet som er ansvarlig for utviklingen av brystkreft, og dette skjer selv om man har en lav mengde østrogen i blodet.
Med dette faktumet er vi nødt til å se forbi blodprøven og dykke dypere.
Dette er det flere forskere som har gjort.
En gjennomgang av litteraturen på “perimenopause” (overgangen til overgangsalder) skriver:
“Perimenopause, heller enn å være en tid med lavt østrogen, er karakterisert av tre store hormonelle endringer som kan begynne blant jevnlig menstruerende kvinner i mid-30 årene: (1) enormt høyere østrogennivåer, (2) reduserte progesteronnivåer… og (3) et forstyrret livmor-hypofyse-hypothalamus feedback forhold.”(R)
En annen studie skriver:
“Østrogensyntese tar sted hovedsakelig i eggstokkene i premenopausale kvinner og hovedsakelig i perifert vev blant postmenopausale kvinner… I postmenopausale kvinner er østrogenproduksjonen konstant i kontrast med syklisk produksjon blant premenopausale kvinner.”(R)
Som studien over sier er østrogenproduksjonen etter overgangsalderen konstant, og den skjer ikke lenger i eggstokkene, men i vevet rundt om i kroppen!
“Etter menopause, når progesteronsyntese har stanset alt i alt, kan overflødig vekt fortsette å øke risikoen gjennom økte plasmanivåer av androgenforløpere, som øker østrogennivåer gjennom aromatiseringen av androgener i fettvev.”(R)
Det er sant at progesteron hovedsakelig blir produsert av eggstokkene, men så og si alle celler i kroppen har aromatase enzymet, og kan derfor produsere østrogen.
Så hvis celler i kroppen fortsetter å produsere østrogen, men progesteronproduksjonen går ned, vil det ikke være noen tilstede som kan deaktivere østrogenet og holdt det i sjakk.
Studier har vist at andre østrogener som østron og østriol fortsetter å øke etter overgangsalderen(R).
En nylig kinesisk studie gjorde håranalyser av over 200 kvinner, mange som var i overgangsalderen(R).
Håranalyser er en bedre representasjon av hva som foregår i cellen, enn det en blodprøve er, og hårlengden som ble brukt i studie var så langt at det dekket en periode på ca ett år.
Denne studien viste uten tvil at østrogennivåer ikke faller etterhvert som man blir eldre, men at progesteron og testosteron gjør det, samtidig som man ser en økning av kortisol.
De så også at desto mer overvektig man var, desto lavere var nivåene med T3 (aktivt stoffskiftehormon) og progesteron.
For å konkludere: Overgangsalder er ikke en tilstand av østrogenmangel!
Overgangsalder handler mer om en ubalanse mellom østrogen og progesteron, hvor progesteronet blir for lavt til å kontrollere østrogenet, også kjent som østrogendominans.
Brystkreft
En av egenskapene til svulster og kreft er “ukontrollert celledeling”, og det er mye vitenskap som knytter østrogen til en rekke krefttyper, spesielt brystkreft(R, R, R, R).
Sammenhengen mellom brystkreft og østrogen har vært kjent i lang tid:
“Sammenhengen mellom brystkreft og østrogen har vært kjent i over 100 år siden George Beatson demonstrerte at bilateral ooforektomi (fjerning av eggstokkene) resulterte i remisjonen av brystkreft i premenopausale kvinner”(R).
Moderne medisin mener at brystkreft kan ha mange forskjellige opphav, hvorav en av dem er hormonet østrogen.
Denne typen kreft kalles “østrogenreseptor positiv” kreft. Denne studien skriver:
“Omtrent 1.7 millioner nye tilfeller av brystkreft oppstår hvert år, hvorav 70% av dem er østrogenreseptor-a (ERa) positive”(R).
En annen studie utfordrer denne påstanden, og mener at selv brystkreften som ikke er “østrogenreseptor positiv” er sterkt påvirket av østrogen.
“Et bredt akseptert konsept er at E2 (østrogen), som handler gjennom østrogenreseptoren-a (ER-a), stimulerer celle profilering og igangsetter mutasjoner som oppstår som en funksjon av feil under DNA replikasjon. De promoterende virkningene av E2 støtter da veksten av celler med mutasjoner, som akkumulerer frem til kreft er det endelige resultatet. Våre studier og andres foreslår at ERa-uavhengige, metabolittmedierte mekanismer er også involvert i prosessen av østrogenkarsinogenese.”(R)
De nevner også enzymet “aromatase” i denne sammenhengen.
“…En lang rekke eksperimentelle og kliniske bevis foreslår at oppreguleringen av aromatase har en kritisk rolle i brystkreft utvikling. Våre tidligere studier viser at in situ aromatisering av androgener øker konsentrasjonen av E2 (østrogen) i vev mer effektivt enn opptak fra sirkulasjonen.”
En annen studie skriver(R):
“En lang rekke bevis støtter en økt risiko for brystkreft med bruk av østrogen, inkludert cellekultur studier(R), dyremodeller(R), mange observasjonsstudier(R, R) og faktumet at antiøstrogener reduserer risikoen for utvikling av brystkreft blant sunne kvinner(R).”
Trenger jeg å si mer?
PCOS
PCOS er en tilstand hvor det blir produsert cyster på eggstokkene.
Leger er usikre på hvordan PCOS oppstår.
Samtidig klarer forskere å produsere PCOS i rotter ved å injisere de med østrogen.
Her kommer noen sitater fra forskningsartikler:
“…Intraperitoneal injeksjon (i bukhinnen) av østradiol-valerat (østrogen) i 25 dager ble brukt for å skape PCOS i Wistar rotter…”(R).
“Konklusjon: PCOS kan bli eksperimentelt produsert av en enkel injeksjon med østradiol-valerate i rotten, men noen kompliserte aspekter av PCOS er ikke ennå tydelig definert.”(R)
«Polycystic ovary morfologi kan bli indusert i voksne mus av en enkel dose EV (østrogen)…»(R).
“PCOS var indusert av en enkel intramuskulær injeksjon av estradiol valerate”(R).
Listen over slike studier fortsetter og her kan du lese flere av dem(R, R, R, R).
Østrogen spiller definitivt en rolle i utviklingen av PCOS.
Endometriose og livmorkreft
Definisjon av endometriose fra “Det Store Norske Leksikon”:
“Endometriose er forekomst av livmorslimhinne lignende vev andre steder enn inne i livmorhulen. Endometriose er vanligvis lokalisert i bekkenorganene: på bukhinnen rundt livmoren, på egglederne eller eggstokkene.”
Det finnes nå også forskning som tyder på at endometriose nettopp er en “østrogenavhengig” sykdom. Denne studien skriver:
“…Siden endometriose er en østrogenavhengig sykdom, lener behandlingsmetoder seg fortsatt på mekanismer for å hemme østrogenaktivitet…”(R).
Aromatase, enzymet som omdanner androgener (som testosteron) til østrogen, spiller en viktig rolle i endometriose, og medisiner som stopper aktiviteten til aromatase har vist seg å være en effektiv behandling mot endometriose:
“Basert på oppdagelsen at endometrialt vev overuttrykker aromatase, et enzym kritisk for østrogenproduksjon, har det blitt lagt vekt på bruken av aromatasehemmere for behandlingen av endometriose…”(R).
“De siste 10 årene, har det blitt demonstrert at aromatase P450, et nøkkelenzym for østrogen biosyntese, kan ha en patogen rolle i endometriose… Rapporter og observasjonsstudier har vist at smertesymptomer forårsaket av endometriose raskt forbedres etter administreringen av aromatasehemmere”(R).
“Østrogen er den viktigste kjente faktoren som stimulerer veksten av endometriose… Den kliniske relevansen av lokal aromatase utrykning i endometriose var illustrert av den suksessfulle behandlingen av en uvanlig aggressiv type tilbakevendende endometriose i en postmenopausal kvinne ved bruk av en aromatasehemmer”(R).
Denne studien understreker østrogendominans sin rolle i livmorkreft:
“Disse forholdene kan alle bli tydet i lyset av den “ustoppede østrogenhypotesen” som foreslår at endometriøs kreft kan utvikles som et resultat av de mitogene virkningene til østrogener, når disse ikke blir avbalansert av progesteron”(R).
En studie så også på livmorkreft blant kvinner i overgangsalderen. Deres konklusjon:
“Pasienter med livmorkreft viser økte blodnivåer av østradiol og østron (østrogener). Spekulativt, kan disse østrogenene resultere fra en økt østronkonvertering fra androstendion, en økt utskillelse av androstendion fra eggstokker og binyrer, eller alternative østrogenproduksjons ruter. Disse funnene støtter den hypotetiske rollen for østrogener i etiologien av livmorkreft”(R).
Mentale og emosjonelle lidelser
Det finnes også studier som understreker at østrogen kan bidra til å øke stress og spille en rolle i utviklingen av depresjon(R, R)
“…Ny forskning fra Yale University kan hjelpe å forklare hvorfor kvinner har dobbelt så stor sjanse som menn til å lide av stressrelaterte, mentale lidelser slik som depresjon. Dyrestudier viser at høye nivåer av det kvinnelige sexhormonet østrogen påvirker hjernens evne til å takle stress. Østrogen forsterker stressresponsen i områder i hjernen som identifiseres med depresjon og andre stressrelaterte, mentale lidelser.”
Østradiol har vist å direkte øke produksjonen av kortisol:
“Østradiol stimulerte kortisolutskillelse i en “dose-respons-sammenheng” i fraværet av ACTH”(R).
Husker du at jeg nevnte de kvinnene som hadde blitt frikjent for mord, fordi de hadde PMS under deres lidenskapelige handling?
Østrogen har en sterk evne til å produsere emosjonell ustabilitet.
Andre sykdommer
Det finnes mange flere sykdommer som er knyttet til en østrogendominans.
Ettersom østrogen har en såpass fundamental negativ virkning – det hemmer oksygentilførselen til cellen -, og siden teorien vi utforsker er; “sykdom oppstår som en årsak av hemmet energiproduksjon i cellen” er det ikke helt ute å påstå at østrogendominans kan ha en sammenheng med mange av de moderne sykdommene?
Jeg kan uansett nevne noen flere dokumenterte tilfeller hvor østrogen har en sammenheng med ulike sykdommer.
Østrogendominans har vist en tydelig redusert fertilitet i rotter(R).
Østrogen har vist en sammenheng med åreknuter(R, R, R, R).
Østrogen har vist en sammenheng med redusert hjernefunksjon og minne(R, R, R, R, R).
Østrogen har vist en sammenheng med utviklingen av Alzheimers(R, R).
Selv om du aldri tok p-pillen, lever vi dessverre i en tid i dag hvor østrogenlignende kjemikalier befinner seg overalt i miljøet vårt, som øker din risiko for å utvikle en østrogendominans…
Ulike “Østrogener”.
Østrogen er ikke bare et hormon kroppen vår produserer.
Det finnes haugevis av stoffer i naturen som ligner på østrogen, og som har “østrogenlignende” virkninger i kroppen vår.
Sagt på en annen måte når cellene våre kommer i kontakt med disse stoffene, vil de aktivere østrogenreseptoren på cellen og ha en lik virkning som østrogen har.
Denne studien skriver:
“Om den er svak eller sterk, den “østrogene responsen” til et kjemikal, hvis det ikke blir overvunnet, vil legge til ekstra østrogensk byrde til systemet. I økte doser, naturlige østrogener og miljømessige østrogenlignende kjemikalier har vist å produsere ugunstige virkninger. Kilden til ekstra eller økte konsentrasjoner av østrogen kan komme endogenøst (fra innsiden) eller exogenøst (fra utsiden)”(R).
“Våre funn er konsistente med konklusjonen at kostholdsmessige østrogener i lave konsentrasjoner ikke fungerer som “antiøstrogener” men etterligner DDT og østradiol (østrogener) til å stimulere menneskelige brystkreftceller…”(R).
Planteøstrogener
I planter kalles stoffene for “fytoøstrogener” og finnes i forskjellige frukt, grønnsaker, belgfrukter og korn(R, R).
Det er selvfølgelig ulik mengde i de forskjellige mattypene, og jeg tenker det er noen det er greit å nevne, som inneholder mest av alle.
Belgfruktfamilien (bønner, linser og erter) har vist å ha størst konsentrasjoner av fytoøstrogener i planteriket.
På toppen av denne gruppen har vi soyabønner, sesamfrø og linfrø.
Andre kilder som er verdt å nevne er hops (ofte funnet i øl), lakris, aprikos og rabarbra.
I korn så er disse antinæringsstoffene hovedsakelig konsentrert i de fiberrike ytre lagene av kornet(R).
Dette er en grunn til å unngå “fullkornsprodukter” hvis du skal spise korn.
Det vil si å velge hvit ris fremfor fullkornsris, eller bake brødet ditt med hvitt mel fremfor “fullkornsmel”.
Betyr dette at du “ALDRI” må spise de nevnte mattypene?
Nei, men det er viktig å vite ettersom alt du gjør og spiser vil påvirke den østrogene byrden til kroppen din.
Hvis du derfor ønsker å fremme fertilitet f.eks, er det kanskje ikke en god idé å hive innpå med soya og linfrø.
Soya har vist å skape struma og sterkt hemme funksjonen til skjoldbruskkjertelen:
“Hypometabolske symptomer (slapphet, forstoppelse, trøtthet) og struma (overvekst av skjoldbruskkjertelen) oppstod i halvparten av subjektene… etter å innta soyabønner i 3 måneder, men de avsluttet 1 måned etter de avsluttet inntak av soyabønner. Disse funnene foreslår at overflødig soyabønne-inntak, i en viss mengde tid kan hemme stoffskiftefunksjon og skape struma i sunne mennesker, spesielt eldre mennesker”(R).
Soya har også vist å ha en “negativ virkning” på brystkreft(R), noe som viser til denne bønnens mektige “østrogene” virkninger.
Andre studier understreker dette(R).
Bisphenol A (BPA)
BPA er et industrielt kjemikalie som har blitt brukt til å lage ulike typer “plastikk” siden 1950-tallet.
Det er funnet i det som kalles “polykarbonatplast”, som ofte blir brukt i matvareindustrien til å pakke inn mat og drikke, i tillegg til vanlige drikkeflasker
Det er også brukt i kvitteringspapir og som et laminat i pappkopper.
BPA har skapt bekymring fordi det har vist å skape mange ugunstige virkninger i mennesker.
Disse virkningene oppstår fordi BPA har østrogenlignende virkninger, og er med på å øke østrogenbyrden i kroppen.
I mannlige rotter som fikk BPA i drikkevannet, førte det til lavere testosteronnivåer, redusert spermkvalitet og en generelt dårligere fertilitet, sammenlignet med rotter som fikk vanlig drikkevann(R).
I kvinnelige mus fant forskere at BPA førte til redusert fertilitet og en “hormonell ubalanse”(R).
Det viste også en sammenheng med utvikling av endometriose og PCOS, som også er sterkt knyttet til østrogendominans.
BPA er den type plast som det er gjort mest forskning på, men det er på ingen måte den eneste type plast som har denne effekten.
Dette er konklusjonen til en studie som så på virkningen til DEHP, en annen type plast, på kroppen:
“For å konkludere, vår data tilfører bevis at kronisk DEHP behandling fører til økt kroppsvekt, fettmasse og endret serum metabolitter i en kjønnsspesifikk manør, som kan være skapt av DEHP-provosert økning av østrogenreseptor uttrykkelse”(R).
BPA kommer fra bla. “polykarbonat” flasker, som ofte brukes som drikkeflasker.
Studier har funnet at det vil sive rundt 0.20 – 0.79 nanogram med BPA i vannet hver time.
Hvis flasken ble utsatt for kokende vann, ville dette øke mengden BPA i drikkevannet med 55 ganger(R).
“Den østrogene bioaktiviteten til den BPA-lignende immunoreaktiviteten sluppet inn i vannprøvene var bekreftet ved å bruke en in vitro prøve av rask østrogensignalisering og nevrotoksisitet i utviklende cerebellum (lillehjerne) nevroner”(R).
En studie hvor de utsatte lam for BPA konkluderer:
“Vi konkluderer at en 6-ukers eksponering av lam til bishpenol-A og diethylstilbestrol endret det uterocervikale miljøet og har potensialet til å forstyrre normal reproduksjonsfunksjon”(R).
BPA eksponering under graviditet hos mus har også vist å hemme musebarnet sitt minne, emosjonelle intelligens, nysgjerrighet og dets evne til å lære(R, R, R).
BPA har også vist å påvirke kroppsvekt, i tillegg til kvinners hormonelle syklus(R).
Flerumettede fettsyrer (FUFS)
Flerumettet fett har også vist å stimulere både kortisol(R, R, R, R, R, R, R) og østrogen(R, R, R).
“Dermed vil FUFS kunne modulere steroidehormon beskjeden, slik at den høye C20:4 (arakidonsyre, en FUFS) konsentrasjonen i det moderlig-føtale grensesnittet ved termin kan hjelpe med å forsterke østrogensignaliseringen og hemme progesteronsignalet”(R).
Flerumettet fett er sterkt innblandet i utviklingen av kreft, grunnet deres evne til å «sløve ned» cellen og påføre skade gjennom «lipidperoksidasjon»(R).
Flerumettet fett har vist seg å kunne binde seg til et protein kalt “SSBP”, eller “Sex steroidebindende protein”, som også vil øke østrogen sin aktivitet i kroppen.
Dette er fordi SSBP sin oppgave er å nøytralisere østrogen ved å binde seg til det, og holde det ute av celler.
Med andre ord så hindrer FUFS dette hormonet fra å binde seg til østrogenet(R).
FUFS vil kunne binde seg til stoffskiftehormoner på samme måte, slik at hormonet ikke får utført sin funksjon.
Flerumettede fettsyrer blokkerer utskillelsen av stoffskiftehormon fra skjoldbruskkjertelen og hemmer cellens respons til stoffskiftehormon.
Stoffskiftehormonet er essensielt for å produsere progesteron, så når stoffskifte går ned, går progesteron ned og østrogen går opp(R).
Flerumettet fett har andre funksjoner som fremmer østrogenproduksjon.
En av metabolittene til Arakidonsyre, etter å ha blitt metabolisert av COX-2 enzymet, heter prostaglandin E2(PGE2).
Denne metabolitten har vist å være kreftfremkallende i en variert mengde vev.
PGE2 har vist en sammenheng med brystkreft og endometriose gjennom dens evne til å øke cellens produksjon av enzymet aromatase, som konverterer androgener (testosteron) til østrogen i brystkreftceller(R, R, R).
“In vitro studier vi har utført viser at umettede frie fettsyrer kan øke den biologiske tilgjengelige østradiol mengden i plasma. Det er mulig derfor at den økte risikoen for brystkreft assosiert med et kosthold høy på fett kan være relatert til en økning i den biologisk tilgjengelige østradiol mengden i plasma”(R).
“…En annen faktor er prostaglandin E2 (PGE2), som er økt i endometriose og har, faktisk, vært foreslått å være en mesterregulator av endometriose. Å blokkere PGE2 reseptorer reduserer vekst og overlevelsen av endometriøse utvekster, og reduserer veksten av nye blodårer og nerver til utveksten…”
Sprøytemidler (glyfosat)
Denne studien understreker at glyfosat, det mest brukt sprøytemiddelet, som sprøytes på all mat som ikke er økologisk, øker produksjonen av brystkreftceller, ved å aktivere østrogenreseptoren(R).
«Disse resultatene foreslår at lave og miljørelevante konsentrasjoner av glyfosat skapte østrogenaktivitet«(R).
Forlenget fasting
Forlenget fasting har vist å aktivere enzymer som videre aktiverer østrogenreseptoren(R).
Forlenget fasting har også vist å skape en drastisk reduksjon i progesteron og testosteron i mannfolk, og i rotter krympet bokstavelig talt testiklene deres etter 4 dager med fasting(R).
Kobberspiralen
Kobberspiralen har også vist å øke mengden østrogen i forhold til progesteron(R).
Kobberspiralen produserer en inflammatorisk respons som er giftig mot sperm og livmor.
Dette viser seg å være ansvarlig for dets preventive virkning(R, R).
Progesteron; vitalitetshormonet
Forholdet mellom østrogen og progesteron
Progesteron ser ut til å ha de motsatte virkningene av det østrogen har, og man kan derfor se på progesteron som hormonet som holder østrogen under kontroll(R, R).
Ray Peat beskriver i boka si “From PMS to Menopause” dette “yin-yang” forholdet mellom østrogen og progesteron tydelig:
Østrogen fører til celledeling (Prosess hvor en celle kopierer seg selv) / Progesteron stanser celledeling(R) og fremmer differensiering (Prosessen hvor en celle blir utdelt en «identitet» f.eks lever-, hjerte-, bein- eller hjernecelle).
Østrogen har en reduserende effekt på cellens metabolisme(ved å redusere oksygentilførsel) / Progesteron har en fremmende effekt på cellens metabolisme(R, R, R, R, R, R).
Østrogen har en «eksiterende» (opphissende) virkning på cellen / Progesteron har en “avslappende” virkning på cellen.
Østrogen fremmer produksjonen av stresshormoner (kortisol, serotonin, prolaktin, aldosteron) / Progesteron demper produksjonen av stresshormoner.
Østrogen hemmer produksjonen av stoffskiftehormoner / Progesteron fremmer produksjonen av stoffskiftehormoner
Hvis kroppen har et mye høyere nivå av østrogen i forhold til progesteron, oppstår som nevnt det som kalles for “østrogendominans” og denne tilstanden ønsker vi å unngå.
Østrogendominans hemmer produksjonen av både stoffskiftehormoner og progesteron.
Hvis vi får en redusert produksjon av progesteron er det ingenting i kroppen til å holde østrogen sine vekstfremmende, metabolsk hemmmende virkninger under kontroll, noe som kan over tid føre til ting som infertilitet, overvekt og sykdommer som brystkreft, PCOS og endometriose.
Begge disse hormonene er viktig for å bli gravid, men hvis målet vårt er å være friske og fertile vil vi jobbe med å fremme progesteron, og dempe østrogen.
Pro-graviditetshormonet
Progesteron er hormonet som blir i størst grad produsert av eggstokkene.
Da det ble oppdaget forstod forskere viktigheten av dette hormonet for fertilitet, i tillegg til å opprettholde en sunn graviditet at det ble kalt for “the pro-gestational hormone” (pro-graviditetshormonet), eller “progesteron” for kort.
Progesteron er det mest “beskyttende” hormonet kroppen produserer, og den store mengden som blir produsert under en graviditet er et resultat av barnets behov for beskyttelse mot et stressende miljø og den økte produksjonen av østrogen.
Denne studien viser at det kreves et relativt høyt nivå av progesteron, for at en forplantning skal skje(R).
“Disse resultatene indikerer at før den tiende svangerskapsuken, er livmorblodflyt relatert til progesteron, men ikke østradiolnivåer, og foreslår at høye østradiolnivåer under og etter den tiende uken kan være assosiert med svekket livmorblodflyt volum”(R).
En studie på kaniner viste noe spennende.
“Da østrogen ble gitt før de parret, førte dette til en markert reduksjon av “levende fødsler”… I de samme dyrene, forekomsten av morkakearr, abort, og dødfødte bærer vitne om muligheten at steroidene som ble gitt (østrogen) forstyrret den optimale differensieringen av progestationale endringer i livmor…”(R).
Progesterons “generelle” virkning
“Under graviditet, blir det produsert veldig store mengder progesteron. Progesteron beskytter og stabiliserer praktisk talt alle funksjoner hos både mor og foster. Progesteron, glukose og stoffskiftehormoner har en mektig virkning på hjerneutvikling og intelligensen til barnet, sannsynligvis ved å både påvirke mengden og størrelsen til hjernecellene, og kvaliteten av deres funksjon. En del av progesteron sin beskyttende virkning er et resultat av dens “avslappende” virkning på celler. For eksempel, har det en tendens til å forhindre anfallaktivitet i hjerneceller. Under fødsel, har det en funksjon at det fungerer som et “bedøvelsesmiddel”. Når østrogennivået er for høyt, klarer ikke progesteron å produsere denne virkningen.”
– Ray Peat, PhD, “From PMS to Menopause”.
Selv om progesteron har fått navnet sitt fra sin viktige rolle i fertilitet og graviditet, betyr ikke det at dette er den eneste funksjonen progesteron spiller i kroppen.
Progesteron produseres også av menn, bare i en mye mindre grad.
Hos menn ser det ut til å brukes hovedsakelig som et beskyttende, “antistress” hormon og et hormon viktig for optimal hjernefunksjon.
Vanligvis, inneholder hjernen en veldig høy konsentrasjon med progesteron, som reflekterer dette hormonet sin beskyttende virkning for dette viktige organet.
Progesteron har i denne sammenhengen vist å kunne være en godt støttespiller blant mennesker som har opplevd hjerneskader(R, R, R, R, R, R, R).
Thymuskjertelen, hovedorganet til immunforsvaret vårt avhenger i stor grad av progesteron også.
I forskningsstudier ble progesteron funnet å være hovedhormonet for tilpasning og resistens mot stress.
Når kroppen har nok progesteron, trenger ikke binyrene å produsere kortisol og det ser ut som at progesteron har muligheten til å utføre mange av kortisol sine funksjoner, uten de negative bivirkningene.
«Når kroppen har en mangel på progesteron, produserer kroppen for mye kortisol, og for mye kortisol fører over tid til osteoporose, aldrende hud, skade på hjerneceller og akkumuleringen av fett (spesielt på ryggen og foran på magen).» – Ray Peat PhD.
Progesteron er en direkte hemmer av stresshormonet kortisol(R, R).
Ray Peat PhD skriver:
En avslappende, metabolsk fremmende virkning som beskytter cellen mot stress.
En rekke studier viser at progesteron fremmer funksjonen til mitokondria, energikraftverket til cellen, som trolig er kilden til dette hormonets beskyttende, helsebringende virkning(R, R, R, R, R, R).
Progesteron ser også ut til å være viktig for å holde en slank figur, og mennesker som er overvektige har generelt lavere nivåer av progesteron(R)
Progesteron har også blodtrykkssenkende virkninger:
“Forskning viser til nye bevis om at sex-steroidehormonet progesteron også er et vasoaktivt hormon som har en direkte virkning på blodårer. Dette funnet setter lys på både fallet i blodtrykk som vanligvis følger med graviditet (når progesteronnivåer er høye) og økningen i blodtrykk som ofte oppstår i kvinner etter menopause (når produksjonen av progesteron avsluttes)… Resultater viste at progesteron (1) utvidet blodårer, (2) stoppet økningen av blodtrykk skapt av adrenalinlignende hormoner og annen stimuli, og (3) blokkerte opptak av kalsium av kalsiumkanaler i glatte muskelceller…” (R)
Progesteron har vist å være en effektiv behandling mot brystkreft, fordi det har en såpass dempende virkning på østrogen:
“ER+ (østrogenreseptor positiv) kreftvekst er drevet av hormonet østrogen, som virker på østrogenreseptor molekyler inne i strukturen til svulsten. Disse østrogenreseptorene binder seg til kreftcellen og aktiverer deres vekst og proliferering, som er grunnen til hvorfor ER+ pasienter ofte blir behandlet med en østrogenblokkerende medisin. Ikke alle pasienter responderer til denne medisinen på samme måte, og det ser ut til at hormonet progesteron kan være en stor faktor i å avgjøre hvor suksessfull behandlingen er. Når mus med brystkreft ble gitt en behandling med tamoxifen (medisin) kombinert med progesteron, sakket veksten til svulstene deres betraktelig, mer enn i mus som ble gitt tamoxifen alene”(R).
“… progesteron kan programmere østrogenaktivitet i brystet på en måte som resulterer i at østrogenreseptor aktivitet forbedrer brystkreft utfall”(R).
Progesteron er litt av et hormon..!
Konklusjon
De siste 50 årene har det vært en sterk økning av “østrogene” substanser i vårt miljø.
Dette har mest sannsynlig skapt en sterk østrogen byrde på kroppene våre, og kan være en viktig årsak til økningen av hormonelle- og fertilitetsproblemer vi ser spesielt blant kvinner (men også menn? Hmmm…).
Østrogen er et hormon som spiller en viktig rolle i kroppen vår.
Det er et hormon som trengs for å igangsette en graviditet.
Dette er dog en veldig sjelden og spesifikk hendelse og østrogen ser ikke ut til å spille en veldig viktig rolle utenom denne spesifikke hendelsen.
Det virker som kroppen jobber med å undertrykke østrogen sine virkninger, ved å ha en stor produksjon av progesteron i tillegg.
Når østrogenbyrden blir for stor klarer ikke progesteron å holde østrogen under kontroll.
Østrogen, hvis den kommer i en dominerende tilstand, vil ha en hemmende virkning på stoffskiftet, som vil ha en hemmende virkning på produksjonen av progesteron.
Her kan det oppstå en ond sirkel, hvor østrogen tar over skuta og progesteron blir sterkt undertrykt.
Dette oversettes som et stort stress for kroppen som vil kunne føre til alle sykdommene jeg har skrevet om i dette innlegget.
Ray Peat skriver:
“Et overflødig østrogen/progesteron forhold er mer generelt involvert enn enten en enkel overflod av østrogen eller en mangel av progesteron, men til og med dette forholdet er påvirket av andre faktorer, inkludert alder, kosthold, andre steroider, stoffskifte og andre hormoner. Den relative østrogen overfloden ser ut til å handle ved å produsere hypoxi i vev. Symptomer i kvinner på syklus er mest vanlig rundt eggløsning og i den premenstruelle uken, når østrogen/progesteron ratioen er normalt høyest. De tidlige 20 årene, sene 30 årene og overgangsalder er periodene hvor ratioen er mest ofte forstyrret. Dette er også alderen når stoffskifteproblemer er mest vanlig blant kvinner.”
Er du redd for at du har østrogendominans?
Det er mange ting du kan gjøre, for å få kroppen din tilbake til en optimal østrogen/progesteron tilstand.
Slik som Ray Peat sier det:
«Det generelle prinsippet er å fremme metabolismen, og det er mange måter å gjøre det på!»
Jeg jobber med å lage en guide som gir deg alle tipsene og triksene du kan gjøre for å fremme din metabolisme.
En økt metabolisme vil føre til økt produksjon av progesteron, og redusert produksjon av de skadelige stresshormonene, inkludert østrogen.
Dette er dog et stort emne, som er veldig nyansert, og ikke noe jeg kan enkelt skrive opp som en raskt «sjekkliste».
Hvis du ikke klarer å vente med å få henda dine i den guiden, så kan du ta kontakt med meg for privat veiledning.
Hvis du har noen spørsmål, still dem i kommentarfeltet eller send meg en mail.
2 kommentarer om “Østrogen; det kvinnelige hormonet eller «sjokkhormonet»?”
Det var nokså tynt og ikke helt riktig om PCOS. Polycystisk ovariesyndrom handler (som navnet tilsier) om cyster på eggstokkene, ikke i livmoren. Dvs. eggfollikler som ikke utvikles fullt ut men blir til cyster. Og mye tyder på at blant annet insulin spiller en stor rolle i utviklingen.
Det var en glippe! Takk for tilbakemeldingen så jeg fikk rettet på det 🙂 Jeg er ingen ekspert på PCOS, men synes de studiene jeg fant hvor dem bruker østrogen til å skape PCOS i rotter var et ganske interessant funn. For meg indikerer det at østrogen spiller en rolle i utviklingen av PCOS. Send meg gjerne dine studier på sammenhengen mellom insulin og PCOS. Jeg trodde dette selv en tid tilbake, men synes vitenskapen som har blitt brukt til å understreke den teorien er for svak. Selv om man muligens ser høye insulinnivåer i sammenheng med PCOS er ikke det nok bevis for at insulin er den skyldige i min bok. Vi må dypere. Hvis vi spør «hvorfor ser vi høye insulinnivåer, og blodsukkerproblemer i sammenheng med PCOS?» så er svaret slik jeg ser det ikke insulin- eller sukkerrelatert, men stressrelatert. Kortisol skaper insulinresistens, som igjen skaper høye insulin- og blodsukkernivåer. Dette ofte i kombinasjon med at mitokondriene/cellene er svekket/skadet og ikke klarer å produsere ATP i et hyppig nok tempo. Jeg har skrevet om dette i mine tidligere innlegg hvis du vil utforske dette perspektivet dypere.
I en tilstand av stress vil østrogen øke, ettersom kortisol har et «agonistisk» forhold med østrogen og vice verca.
https://nimble-group.flywheelsites.com/hvorfor-keto-ikke-er-optimalt/
https://nimble-group.flywheelsites.com/blodsukker-stress-og-stoffskifte/
Trym