Fiskeolje: Medisin eller Gift?

(OBS: DETTE INNLEGGET ER TILGJENGELIG SOM EN FORELESNING PÅ YOUTUBE. KLIKK HER FOR Å SE)

Fiskeolje er noe de fleste i både moderne helse og alternativ helse er enige om at vi alle burde ta, for å få bedre immunforsvar, forbedre hjertehelse, fikse hudproblemer eller bare leve lengre.

Det finnes jo tusenvis av vitenskapelige artikler som understreker at fiskeolje vil øke din levetid, styrke immunforsvaret, forbedre hjertehelse, fikse hudproblemer o.l.

Ja, det er det, men som vi skal se så er disse studiene i de fleste tilfeller flausete, og viser på sitt beste kun svake sammenhenger.

Det er også en rekke andre observasjonsstudier og meta-analyser av disse studiene som understreker at det ikke er noen stor sammenheng mellom omega-3 og disse positive helsemarkørene.

I tillegg, hvis man ser mer på mekanistiske studier (altså hvordan disse fettsyrene fungerer i kroppen) ser man at disse fettsyrene vil kunne være veldig skadelige.

Biproduktene disse fettsyrene produserer har også vist å ha stor sammenheng med en rekke sykdommer.

Til slutt, kan vi samle dette med kunnskapen vi lærte gjennom mine andre artikler om flerumettet fett, hvor vi lærte at flerumettede dobbeltbindinger I SEG SELV, vil føre til at fettsyren har en svak struktur, blir lett utsatt for skade og derfor har muligheten til å svekke cellulær og mitokondriell funksjon.

Dette med fettsyrenes evne til å bli en del av cellemembranene, er en viktig faktor som jeg kommer til å diskutere mye i dette innlegget.

Denne egenskapen til flerumettede fettsyrer er ikke et unntak for omega-3 fettsyrene.

Alt dette skal jeg nå gå gjennom, og til å begynne med skal vi ta et kritisk blikk på noe av vitenskapen som ofte blir brukt for å argumentere om omega-3 sin gode sak.

Problemene med forskningen.

Det er i hovedsak fire studier jeg ønsker å dra frem, som er veldig populære:

Erythrocyte long-chain omega-3 fatty acid levels are inversely associated with mortality and with incident cardiovascular disease: The Framingham Heart Study

“Konklusjon: En høyere omega-3 index var assosiert med redusert risiko for både CVD(kardiovaskulær sykdom) og all slags dødelighet».

Red Blood Cell Polyunsaturated Fatty Acids and Mortality in the Women’s Health Initiative Memory Study

“Konklusjon: Høyere nivåer av marin omega-3 fettsyrer i RBC (røde blodceller) var assosiert med en redusert risiko for «all slags dødelighet»: Disse funnene støtter det fordelaktige forholdet mellom Omega-3 indeksen og helseutfall.»

Plasma Phospholipid Long-Chain Omega-3 Fatty Acids and Total and Cause-Specific Mortality in Older Adults: the Cardiovascular Health Study

“Konklusjon: Sirkulerende individ og total n-3 FUFS er assosiert med lavere total dødelighet, spesielt kardiovaskulær død, i eldre voksne.»

Using an erythrocyte fatty acid fingerprint to predict risk of all-cause mortality: the Framingham Offspring Cohort

“Konklusjon: I denne samfunnsbaserte populasjonen i deres mid-60 år, RBC fettsyre mønstre var så prediktive for risiko av å dø under de neste 11 årene som standard risikofaktorer. Replikasjon trengs i andre kohorter for å validere dette fettsyre fingeravtrykket som en prediktor for «all slags dødelighet»».

Redusert forekomst av hjerte- og karsykdom og lavere dødelighet høres jo tipp topp ut!

Det er dog et par problemer med disse studiene som jeg skal gå gjennom nå.

Problem #1: Det er observasjonsstudier!

Det første store problemet med alle disse studiene (og de aller fleste studiene som hauser frem omega-3 fettsyrer) er at det er observasjonsstudier.

Hva betyr det? La meg forklare.

Et observasjonsstudie fungerer sånn ca slik:

  1. Du finner en stor gruppe mennesker, alt fra 5 – 50 000.
  2. Du får alle disse menneskene til å melde inn deres markører (ukentlig, månedlig eller årlig). Dette kommer an på hva man studerer, men det er ofte; spisevaner, livsstilsvaner (trening, røyking, søvn, stress osv.) eller kliniske markører (kolesterol, blodtrykk o.l).
  3. Du følger med på denne gjengen i alt fra 5 – 30 år, og noterer deg når de får en sykdom, eller om de dør.
  4. Du samler all dataen i en databank som analyserer dataen, også ser du etter sammenhenger slik som f.eks; er det en sammenheng mellom de som fikk hjertesykdom og inntak av fiskeolje? Var det mindre forekomst av hjertesykdom blant de som fikk i seg mer fisk/fiskeolje?”

Disse studiene, slik som den vitenskapelige metoden har satt dem opp, skal egentlig KUN brukes til å finne det som kalles “korrelasjoner” (mulige sammenhenger/assosiasjoner), og kan egentlig IKKE brukes til å hevde “kausalitet” (tydelig sammenheng). 

Grunnen til dette er fordi det er så mange faktorer i livet til alle individene som er med i studien, som man ikke klarer å utelukke.

Et fenomen som er veldig vanskelig å utelukke i slike studier kalles for “healthy user bias”, eller på godt norsk “sunn brukerforstyrrelse”

Hvis du er en person som f.eks tar fiskeolje hver dag, et produkt som er allment kjent som å være sunt for deg, er det stor sannsynlighet for at du er en “sunn bruker”, som vil si at du også har mange andre kosthold- og livsstilsvaner som er sunne for deg, som kan være med på å påvirke utfallet på en positiv måte.

På den andre siden, hvis du er en person som aldri tar fiskeolje, kanskje du er mindre opptatt av helsen din, og gjør andre ting som ikke er så bra for helsen din (røyking, trener lite, spiser ultraprosessert mat), som videre påvirker utfallet.

Man prøver som regel å få med så mange slike faktorer som mulig, men det er umulig å få med alle.

Dette er grunnen til at denne type studie KUN skal brukes til å finne korrelasjoner (mulige sammenhenger) og ikke kausaliteter (tydelige sammenhenger).

Hvis man finner en korrelasjon, skal denne hypotesen, f.eks “økt inntak av omega-3 fettsyrer, fører til økt levetid”, taes med videre til en mer robust vitenskapelig modell, hvor man kan utelukke alle andre faktorer, for å se om denne assosiasjonen faktisk stemmer.

Et stort problem i dag, spesielt innen ernæringsforskning, er at altfor mange bruker slike “assosiasjonsstudier” for å understreke sine argumenter som “fiskeolje øker levetid”, eller “rødt kjøtt øker risiko for kreft”.

Media ELSKER å bruke slike studier til å komme med ville overskrifter.

Problem #2: Forskning finansieres av industrien

Et annet stort problem med forskning i dag, er at MYE forskning er finansiert av industrier som ønsker å bruke vitenskap som et verktøy for å selge mer av sine produkter.

Den vitenskapelige modellen kan derfor bli justert på en måte som gjør at man enklere får et positivt utfall.

I tre av de studiene nevnt ovenfor, er William S. Harris, hovedforsker, eller medforsker. La oss se litt på hva slags koblinger til fiskeoljeindustrien, William S. Harris har…

“Harris founded OmegaQuant in 2009 to develop the RBC omega-3 index as a research assay.”

OmegaQuant er et selskap, utviklet av William S. Harris, som selger blodprøver hvor man kan måle mengden omega-3 fettsyrer i sine røde blodceller.

Det vil si at det er en mulighet for en partiskhet hos forskeren. Det vil med andre ord gagne han å påvise at omega-3 tester kan være nyttige å ta, ettersom han eier et selskap som utvikler slike tester.

Det betyr ikke automatisk at disse studiene er falske, men det er en viktig del av konteksten når man prøver å analysere forskningen.

Det er ingen tvil om at fiskeolje industrien er en milliardindustri som veldig mange mennesker tjener store penger på. 

Ray Peat sin artikkel; “The Great Fish Oil Experiment” er super å lese, for å få mer innsikt om fiskeoljeindustrien, og hvordan den startet.

La oss nå se enda nærmere på hvorfor disse studiene nevnt ovenfor, er problematiske.

Hva sier studiene?

Ok, så de studiene jeg har nevnt ovenfor fungerer stort sett slik:

De tok blodprøver av en stor gruppe mennesker.

Etter 7-15 gjorde de en “follow up”, hvor de noterte ned deres markører for helse, og om de eventuelt har utviklet sykdommer/dødd siden studien startet.

Det de ser på i disse studiene her er sammenhengen mellom mengden omega-3 fettsyrer i membranene til de røde blodcellene, og ting som hjertesykdom og levetid.

De menneskene som generelt sett hadde flere omega-3 fettsyrer i de røde blodcellene, da studien startet, hadde generelt sett mindre forekomst av hjertesykdom eller dødsfall da studien avsluttet.

Selv om dette kanskje gir deg lysten til å styrte en flaske fiskeolje, så husk først at dette kun er en korrelasjon (en mulig sammenheng).

De har tatt én blodprøve, og ventet i 7+ år før de målte utfallet og trakk sammenhenger.

Det kan ha skjedd ganske mye på de 7 årene som kan ha påvirket utfallet?

Uansett, hvis vi det stemmer at en økt mengde omega-3 fettsyrer i cellemembranene til røde blodceller fører til økt levetid, kan vi automatisk si at økt inntak av omega-3 fettsyrer er måten å oppnå denne fordelen på?

I disse studiene ser de faktisk ikke på inntaket av omega-3 fettsyrer, men kun på utfallet av mengden omega-3 fettsyrer i blodet.

Så da er spørsmålet… kan det være andre faktorer som påvirker dette?

Inntak av omega-6 fettsyrer påvirker mengden omega-3 fettsyrer i cellemembraner!

(Fosfolipider, er fettstoffene som utgjør «veggen» til cellemembranen. Disse kan bygges av mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer, basert på hva som er tilgjengelig)

Det gir logisk mening at du ønsker å øke inntaket av omega-3 fettsyrer, for å øke mengden omega-3 fettsyrer i cellemembranene dine.

MEN, studier har vist at du kan øke nivået med omega-3 i røde blodceller, ved å kun redusere inntaket av omega-6 fettsyrer!(RRR)

Det vil si at hvis du bare fokuserer på å redusere inntaket av ting som vegetabilske oljer, vil du ha høyere nivåer av omega-3 fettsyrer i cellemembranen uten å nødvendigvis øke inntaket ditt av omega-3 fettsyrer.

En annen ting som kan understreke dette er at inntaket av omega-6 fettsyrer har steget betraktelig det siste århundret, hvorav inntaket av omega-3 fettsyrer har holdt seg relativt stabilt(R).

Det vil si, problemet med helsa er ikke nødvendigvis et MANGLENDE INNTAK av omega-3 fettsyrer, men potensielt et OVERKONSUM av omega-6 fettsyrer.

Er det noe annet som påvirker dette?

Arvelighet påvirker mengden omega-3 i cellemembraner.

Studier viser at det er mange ting som påvirker fettsyrekomposisjonen til cellene i blodet ditt(RR)!

“Den totale forklarte variasjonen i omega-3 indeksen for den fullt justerte modellen var 73%, som inkluderer store komponenter grunnet arvelighet (24%), EPA + DHA inntak (25%), og fiskeolje supplementering (15%).”

Som denne studien understreker:

  • 24% var påvirket av arvelighet
  • 25% var påvirket av inntak gjennom kosthold
  • 15% var påvirket av inntak av fiskeoljetilskudd

Så fiskeoljetilskudd vil kunne påvirke mengden omega-3 cellemembranene dine, men det er temmelig lite.

Og så til slutt…

Oksidativt stress påvirker mengden omega-3 i cellemembraner

 (Frie radikaler kan «oksidere» visse komponenter, og dermed skade dem. Flerumettede fettsyrer er mye mer utsatt for denne prosessen (lipid peroksidasjon) enn mettede og enumettede fettsyrer, noe som gjør at cellene som inneholder flerumettede fettsyrer i deres cellemembran, er langt mer utsatt for skade fra frie radikaler enn en cellemembran som er mer «mettet»)

Det viser seg at også mengden oksidativt stress i kroppen, vil påvirke fettsyrekomposisjonen til de røde blodcellene dine…

“I en tidligere studie, lavere nivåer av EPA + DHA var assosiert med høyere nivåer av pro-oksidanter i RBC’er (Røde blodceller) fra overvektige subjekter, og med høyere nivåer av inflammatoriske markører som foreslår at økt adipositet (fettvev), oksidativt stress, og inflammasjon og lavere nivåer med omega-3 fettsyrer i membraner virker å koeksistere.”(R)

Overvekt, oksidativt stress og inflammasjon hadde en sammenheng med lavere nivåer av omega-3 fettsyrer i røde blodceller.

Har du høyere nivåer av omega-3 fettsyrer, kan dette være et tegn på lavere nivåer av oksidativt stress over lengre tid, noe som er TYDELIG ETABLERT vil hjelpe med å holde deg frisk, og føre til et lengre liv.

“Fig. 6 viser tapet av n-3 og n-6 FUFS i mikrosomer under peroksidasjon initiert av en kombinasjon av NADPH/Fe3+/ADP. Både DHA og AA ble konsumert under den 40 minutt lange inkubasjonen.”(R)

Det dette sitatet understreker er at under oksidativt stress, vil cellen tape flere omega-3 fettsyrer enn omega-6 fettsyrer.

Det vil si at en lav forekomst av omega-3 fettsyrer i cellemembranen, kan rett og slett være et resultat av forhøyede nivåer av oksidativt stress, og har nødvendigvis ingenting med inntak av omega-3 fettsyrer.

Høy forekomst av omega-3 fettsyrer i membranen kan være et resultat av lave nivåer av oksidativt stress, som også har en positiv virkning på helsa di, uavhengig av omega-3 inntak.

Som vi skal se snart, vil inntak av fiskeolje og omega-3 tilskudd kunne være med på å bidra til oksidativt stress…

Rask konklusjon

Før vi går videre kan vi raskt oppsummere hvorfor mange av studiene som viser at fiskeolje er bra for deg, ikke holder helt mål.

  • Observasjonsstudier kan kun vise “korrelasjoner” (mulige sammenhenger) og IKKE kausaliteter (klare sammenhenger).
  • Det er et potensial for en interessekonflikt, ettersom en som har utført mange av disse studiene har egne interesser i industrien som driver med testing av omega-3 fettsyrer i blod.
  • Omega-3 fettsyrer i blod påvirkes i stor grad av inntaket av omega-6 fettsyrer. Spiser du lite omega-6 får du høyere omega-3 i blod, og motsatt.
  • Arvelighet er en viktig faktor, som man ikke får gjort så mye med og inntak av fiskeoljetilskudd ser ut til å kun påvirke 15% av denne markøren.
  • Oksidativt stress vil føre til reduserte nivåer av omega-3 fettsyrer i cellemembranene, så har du lav forekomst av omega-3 fettsyrer i blodet, kan dette være resultat av oksidativt stress og andre usunne livsstilsvaner. Har du høye nivåer på andre siden, kan dette være et resultat av lave nivåer med oksidativt stress.

Vitenskap er forvirrende, og man er nødt til å se ting i et større bilde for å forstå om ideene man henter ut fra vitenskapen er pålitelige eller ikke.

Man er også nødt til å se på all vitenskapen, i alle sine ulike former (mekanistiske studier, intervensjonsstudier, dyrestudier o.l) for å se det store bildet, så man kan avgjøre om inntak av omega-3 fettsyrer faktisk er sunt for oss… eller ikke.

Så la oss ta en titt på det!

De mørke sidene ved Omega-3

Hvis du har lest mine andre innlegg om flerumettede fettsyrer, som i stor grad handler om omega-6 fettsyrer, har du forstått at det at fettsyren i seg selv er “flerumettet” betyr at det er fettsyre som er:

  • Skjør og lite robust
  • Blir lett skadet av ting som varme, lys og oksygen.
  • Er en “lekk” byggestein.

Det er dobbeltbindingene i den kjemiske strukturen av fettsyren som skaper disse virkningene.

Omega-3 fettsyrer har som regel flere (opp til 5) slike dobbeltbindinger, noe som i teorien bør si at dette er en fettsyre som er enda mer skjør og utsatt for skade.

Omega-6 fettsyrer øker forekomsten av lipidperoksidasjon, prosessen hvor fettsyrer “oksideres” som fører til at de blir giftige for kroppen.

Økte nivåer av lipidperoksidasjon i kroppen har en direkte sammenheng med forekomst av så og si alle livsstilsbaserte sykdommer.

Så da kan vi aller først spørre…

Øker inntak av omega-3 nivåer av lipidperoksidasjon?

Det korte svaret er; JA, absolutt!

Som jeg har snakket om, så er det store problemet med flerumettede fettsyrer at de brukes som byggesteiner i cellemembranen, noe som gjør at cellemembranen blir mer utsatt for oksidasjon, hvis det skulle være en høy tilstedeværelse av frie radikaler, i tillegg til at cellemembranen blir “lekk” grunnet de flerumettede fettsyrene sine “dobbeltbindinger” som enkelt forklart fungerer som “hull” eller “sprekker” i cellemembranen.

Mange vil ha det til at dette kun gjelder omega-6 fettsyrer, men som vi skal se så er det ikke stor forskjell på omega-6 og omega-3 fettsyrer…

La oss se på noen studier.

Mitochondria: omega-3 in the route of mitochondrial reactive oxygen species

“Kostholdsmessig inntak av omega-3 fettsyrer, og den konsekvente økningen av FUFS-innhold i membranlipider (cellemembranen) kan være ugunstig for helsen grunnet ROS-indusert (ROS = reaktive oksygenforbindelser/frie radikaler) oksidativ peroksidasjon av omega-3 fettsyrer i membran fosfolipider som kan føre til formasjonen av toksiske produkter… Grunnet FUFS sin susceptibility til peroksidasjon av ROS, stilles spørsmålet om problematiske bivirkninger av omega-3 tilskudd på embryonisk utvikling og prenatal utviklings outcomes.”

Som det blir nevnt her så vil lipidperoksidasjon av omega-3 fettsyrer føre til ulike “toksiske biprodukter”. For å forstå seg nærmere på om omega-3 fettsyrer er giftige, kan vi også studere disse biproduktene sin virkning på kroppen.

En av disse biproduktene som produseres er Malondialdehyde(MDA), en annen markør som ofte brukes for å måle mengden lipidperoksidasjon i kroppen(R)!

Lipid peroxidation during n-3 fatty acid and vitamin E supplementation in humans

“80 menn ble tilfeldig tilskrevet, i en dobbel-blind mannør, å ta daglig i 6 uker, enten menhadenolje(fiskeolje), eller olivenolje tilskudd… I de som supplementerte med n-3 fettsyrer, EPA og DHA økte i plasma fosfolipider og plasma MDA og lipidperoksider økte… Resultatene demonstrerer at å supplementere kostholdet med n-3 fettsyrer resulterer i en økning av lipidperoksidasjon…”(R)

Mer omega-3, mer lipidperoksidasjon…

Effect of 6 Weeks of n-3 fatty-acid supplementation on oxidative stress in Judo athletes

En annen randomisert kontrollstudie på judo-atleter, gav den ene gruppen et fiskeoljetilskudd i 6 uker, og den andre fikk placebo:

Forskerne observerte en signifikant høyere NO (nitrogenoksid) og oksidativ-stress økning med trening i omega-3 gruppen, enn med placebo… Disse resultatene indikerer at supplementering med omega-3 signifikant øker oksidativt stress ved hvile og etter en judo-treningstime.”(R)

Mer omega-3, mer oksidativt stress…

Dyrestudier er på ingen måte perfekte, men de kan fortsatt være veldig nyttige i mange sammenhenger. Så hvordan påvirker disse fettsyrene rottenes helse?

Enhanced level of n-3 fatty acid in membrane phospholipids induces lipid peroxidation in rats fed dietary docosahexaenoic acid oil

“Dette foreslår at inntaket av store mengder DHA-olje (fiskeolje) øker lipidperoksidasjon i membraner hvor større mengder omega-3 fettsyrer er inkorporert, derved økes peroksidabiliteten og muligens akselererer den aterosklerotiske prosessen.”(R)

Aterosklerose er formeringen av plakk inn i blodårer, noe som flerumettede fettsyrer spiller en stor rolle i…

Dose-response relationships between dietary (n-3) fatty acids and plasma and tissue lipids, steroid excretion and urinary malondialdehyde in rats

In vivo lipidperoksiadsjon, avgjort ved urinær MDA ekskresjon, ble økt når kosthold inneholdt mer enn 1.8% fiskeolje ble matet.”(R)

Når disse rottenes kosthold hadde mer enn 1.8% av det totale energiinntaket som kom fra fiskeolje, så man en tydelig økning av lipidperoksidasjon…

Mange er veldig klare over hvor skjøre de flerumettede omega-3 fettsyrene er, og prøver å unngå oksidasjonen av disse fettsyrene ved å tilsette antioksidanter til produktene sine, slik som vitamin E.

Men løser det egentlig problemet?

Lipid peroxidation products are elevated in fish oil diets even in the presence of added antioxidants

“Disse resultatene tilfører evidens om at i prepareringen av fiskeolje-kosthold, ved tilsetningen av antioksidanter… ikke helt undertrykke den oksidative ødeleggelsen av eksperimentelle dietter.”(R)

Hva med fisk da, de burde jo gagnes av å spise omega-3 fettsyrer?

En studie gav laks fra atlanteren forskjellige kosthold, hvor mengden omega-3 fettsyrer i kostholdet differerte fra 11% av det totale fettsyre inntaket på det laveste til 58% på det høyeste:

Dietary n-3 HUFA affects mitochondrial fatty acid beta-oxidation capacity and susceptibility to oxidative stress in Atlantic salmon

Gruppen med høyt inntak av omega-3 hadde redusert aktivitet av mitokondriell cytochrome c oksidase og beta-oksidasjonskpasitet, i tillegg til økt aktivitet av superoksidase dismutase (SOD) og caspase-3 aktivitet… Disse dataene viser tydelig en økt forekomst av oksidativt stress i leveren til fisk som fikk et kosthold med mye omega-3 fettsyrer.”(R)

Til og med fisk, fikk en svekket funksjon av mitokondrie og økte nivåer av oksidativt stress hvis de konsumerte et kosthold med mye omega-3 fettsyrer…

Diets rich in saturated and polyunsaturated fatty acids: metabolic shifting and cardiac health

Konklusjon: Flerumettede fettsyrer har vært anbefalt som en terapeutisk tiltak i preventativ medisin for å redusere serum kolesterol, men FUFS øker oksidativt stress i hjertet ved å tilføre mottakelighet av hjerte til lipidperoksidasjon og skifter den metabolske retningen for energiproduksjon.”

It goes on and on….

Vi kan også studere noen av biproduktene som oppstår når omega-3 fettsyrer blir oksidert, slik som “Maldondialdehyde (MDA)”, HHE og HNE, for å se om omega-3 er sunt eller skadelig.

Formation of malondialdehyde (MDA), 4-hydroxy-2-hexenal (HHE) and 4-hydroxy-2-nonenal (HNE) in fish and fish oil during dynamic gastrointestinal in vitro digestion

“Marine lipider inneholder en høy proporsjon av flerumettede fettsyrer, inkludert de karakteristiske langkjedede omega-3 fettsyrene. Under peroksidasjon genererer disse lipidene reaktive produkter, slik som maldondialdehyd, 4-hydroxy-2-hexenal (HHE) og 4-hydroxy-2-nonenal (HNE), som kan formere kovalente addukter med biomolekyler og er derfor sett på som genotoksiske(kan skade gener) og cytotoksiske(kan skade celler).”

Hvis biproduktene av omega-3 metabolisme er skadelige, så kan man vel ikke si at omega-3 er sunt?

MDA, den mest kjente av dem, brukes faktisk som en markør for å avgjøre oksidativt stress i kroppen. Med andre ord, har du høye nivåer av MDA er dette en sterk indikasjon på oksidativt stress.

Malondialdehyde, a product of lipid peroxidation, is mutagenic in human cells

(Mutagenic = evne til å mutere en celles DNA, som er det som skjer når en kreftcelle oppstår.)

Disse eksperimentene tilfører biologisk og biokjemisk evidens for eksistensen av MDA-indusert DNA interstrand krysskobling som kan resultere fra endogenøst oksidativt stress og sannsynligvis ha potente biologiske virkninger.”

A review of recent studies on malondialdehyde as toxic molecule and biological marker of oxidative stress

“Lipidperoksidasjon gir opphav til en rekke sekundære biprodukter. Malondialdehyde (MDA) er det hovedsakelige og mest studerte biproduktet av flerumettet fettsyre peroksidasjon. Denne aldehyden er et veldig toksisk molekyl og burde være ansett som mer enn bare en markør for lipidperoksidasjon. Dens interaksjon med DNA og proteiner har ofte blitt henvist som potensielt mutagensk og atherogensk.

Dette høres ikke ut som noe du ønsker å ha høye nivåer av? Vel… Inntak av fiskeolje, inkludert torskeleverolje øker nivåene av MDA i kroppen…

Malondialdehyde excretion by subjects consuming cod liver oil vs a concentrate of n-3 fatty acids

“Urinært malondialdehyde, en indikator på lipidperoksidasjon i kostholdet og i vevet, ble avgjort i voksne mennesker som konsumerte et kosttilskudd v omega-3 fettsyrer fra… torskeleverolje… MDA i urin økte med en gang i subjektene som inntok torskeleverolje…”(R)

Noen av disse biproduktene er også innblandet i kreft, diabetes, hjertesykdom, leversykdom, alzheimers, eldring og “nevrotoksisitet” (RRRRR).

Hva med omega-3 sine “anti-inflammatoriske” egenskaper?

Den “antiinflammatoriske” effekten mange av studiene på fiskeolje har sett, kan forklares ved at disse fettsyrene, på samme måte som stresshormonene, reduserer aktiviteten til immunsystemet fremfor å faktisk løse årsaken til den underliggende inflammasjonen(RR).

Fra denne studien(R):

“…Selv om studiene ikke er avgjørende og det er motstridende rapporter, de n-3 flerumettede fettsyrene reduserer spesifikke sykdomssymptomer og behovet for antiinflammatoriske medisiner for pasienter med kronisk inflammatoriske sykdommer. n-3 fettsyrer kan være immundempende agenter for et variert utvalg av inflammatoriske lidelser, inkludert Crohns Sykdom, aterosklerose, kolitt, graft-versus-host sykdom, revmatisk artritt, psoriasis, multippel sklerose, asthma og systemisk lupus erythematosus (19-28).”

Omega-3 fettsyrer vil altså kunne fungere litt som “kortison” og redusere symptomer i mange sykdomsbilder.

Men som vi alle vet, så er ikke kortison noen “helbreder av sykdom”, men noe som bare lindrer symptomer og veldig ofte vil mennesker som har brukt kortison over lengre tid oppleve at når de stopper, kommer symptomene tilbake sterkere enn noen gang.

Grunnet omega-3 fettsyrer sin evne til å dempe immunforsvaret på den måten har det blitt brukt i sammenheng med transplantasjoner, for å unngå at immunforsvaret “angriper” det nye organet:

Immunosuppression with polyunsaturated fatty acids in renal transplantation

En dobbelblind kontrollstudie har blitt utført for å utforske verdien av en preparasjon som inneholder flerumettede fettsyrer i menneskelig cadaverisk renal transplantasjon (nyretransplantasjon). Åttini pasienter ble studert og fulgt i 6 måneder etter transplantasjon. Førtifire tok FUFS preparasjonen og 45 fikk placebo (oljesyre). Annen immunoundertrykkelse ble standardisert. Funksjonell transplantasjonoverlevelse ble signifikant bedre i PUFA gruppen enn i dem som fikk placebo under de første 3-4 månedene etter transplantasjon. Ved 6 måneder derimot, selv om forskjellene ved gruppen vedble, var den ikke lenger statisisk signifikant. Komplikasjoner ble fordelt likt mellom gruppene.”

Kort oppsummert, omega-3 fettsyrer fungerte vidunderlig til å hemme immunforsvaret, men etter 6 måneder var det ingen forskjell i komplikasjoner mellom omega-3 gruppen og placebo gruppen…

Immunosuppressive effects of fish oil in normal human volunteers: correlation with the in vitro effects of eicosapentanoic acid on human lymphocytes

“For å konkludere, lave doser med fiskeolje kan ha en mild immunoundertrykkende virkning, som påvirker funksjonen av både T- og B-celler.”

Immunoundertrykkende er noe veldig annet enn anti-inflammatorisk.

Det er en grunn til at det er en inflammasjon tilstede. Løsningen vil være å optimalisere inflammasjonen, slik at det underliggende problemet blir tatt hånd om, slik at inflammasjonen kan avhøre.

Det omega-3 fettsyrer gjør er simpelthen å simpelthen stanse inflammasjonen ved å hemme immunforsvarets funksjon. Når man så avhører fra å bruke dette immundempende middelet, vil problemet mest sannsynlig ha blitt verre enn det var før du dempet det.

Før vi runder av, kan vi ta en raskt titt på litt vitenskap som motstrider den populære ideen om at fiskeolje er en vidunderkur mot hjertesykdom…

Beskytter omega-3 fettsyrer oss mot hjertesykdom?

Et av de store salgspunktene til fiskeoljetilskudd er at det hjelper med å beskytte mot hjertesykdom.

Dette er igjen basert på observasjonsstudier som kun har vist korrelasjon og ingen tydelig sammenheng.

Det finnes nå også en haug med studier og meta-analyser som har studert alle observasjonsstudiene som ser på denne beskyttende virkningen mot hjertesykdom, og som konkluderer med at beviset er svakt, og ofte ser ut til å være det motsatte av sannheten.

La oss se på noen studier!

Den første heter:

Association between omega-3 fatty acid supplementation and risk of major cardiovascular disease events: a systematic review and meta-analysis

Dette er altså en meta-analyse som går gjennom de randomiserte kontrollstudiene som tar for seg virkningen til omega-3 fettsyrer på markører som; all slags dødelighet, kardiovaskulær helse, plutselig dødsfall, myokardial infarkt og slag.

Konklusjon: I det hele tatt, omega-3 supplementering var ikke assosiert med en lavere risiko for all slags dødelighet, kardiovaskulær helse, plutselig dødsfall, myokardial infarkt og slag basert på relativ og absolutte målinger av assosiasjon.”

Risks and benefits of omega 3 fats for mortality, cardiovascular disease, and cancer: systematic review

Enda en systematisk gjennomgang av studiene som studerer omega-3 fettsyrer sin virkning på total dødelighet, kardiovaskulære hendelser og kreft.

Konklusjon: Langkjedede og kortere kjedede omega-3 fettsyrer har ingen tydelig virkning på total dødelighet, kombinerte kardiovaskulære hendelser eller kreft.”

Secondary cardiovascular prevention: omega-3 fatty acids ineffective

“En metaanalyse av sammenlignbare kliniske studier som inkluderer rundt 20,000 pasienter med en historie av kardiovaskulær sykdom viste at omega-3 fettsyre supplementering ikke reduserte risikoen for en videre kardiovaskulær hendelse.”

Omega-3 polyunsaturated fatty acid supplementation in the prevention of cardiovascular disease

Konklusjon: Det er foreløpig en mangel av evidens til å støtte den rutinemessige bruken av omega-3 fettsyrer i den primære og sekundære forebyggingen av kardiovaskulær sykdom…”

Effect of High-Dose Omega-3 Fatty Acids vs Corn Oil on Major Adverse Cardiovascular Events in Patients at High Cardiovascular Risk: The STRENGTH Randomized Clinical Trial

I denne dobbelt-blinde, randomiserte studien som inkluderte 13 078 pasienter ville de måle virkningen av et fiskeoljetilskudd på markører forbundet med hjertesykdom, blant pasienter med høy risiko for å utvikle hjertesykdom.

Den ene gruppen ble gitt fiskeolje og placebo-gruppen ble gitt maisolje.

Studien ble stanset prematurt etter at 1384 pasienter hadde gjennomgått studien fordi det viste seg tydelig at det ikke var noen klinisk fordel å innta omega-3 fettsyrer sammenlignet med maisolje…

Konklusjon: Blant statinbehandlede pasienter med høy kardiovaskulær risiko, tilskudd av omega-3, sammenlignet med maisolje… resulterte i ingen signifikant forskjell i en kompositt outcome av store problematiske kardiovaskulære hendelser. Disse funnene støtter ikke bruken av omega-3 fettsyrer til å redusere store, problematiske kardiovaskulære hendelser i høy-risiko pasienter.”

Associations of Omega-3 Fatty Acid Supplement Use With Cardiovascular Disease Risks

Enda en metaanalyse som analyserte observasjonsstudiene som studerte omega-3 tilskudd og risiko for å utvikle hjertesykdom. 

Analysen tar for seg 10 studier som inkluderer 77 917 individer.

“Konklusjon: Denne metaanalysen demonstrerte at omega-3 fettsyrer ikke hadde noen signifikant assosiasjon med fatal eller ikke-fatal koronær hjertesykdom eller andre vaskulære hendelser. Det tilfører ingen støtte for foreløpige anbefalinger for bruken av slike tilskudd blant mennesker med en historie av koronær hjertesykdom.”

Omega 3 fatty acids for prevention and treatment of cardiovascular disease

I denne metaanalysen ble det inkludert 48 randomiserte kontrollstudier og 41 kohortstudier, som inkluderte nesten 40,000 deltakere.

Konklusjon: Det er ikke tydelig at kostholdsmessig eller tilskudd av omega-3 fettsyrer endrer total dødelighert, kombinerte kardiovaskulære hendelser eller kreft i mennesker med, eller med høy risiko for, kardiovaskulær sykdom eller i den generelle populasjonen.”

Konklusjon

Jeg tror jeg stanser der

Hvis du levde for 10 000 år siden, langt før det var noe som het “ernæringsvitenskap”, og du bare hadde smaksløkene dine til å veilede deg for å forstå om noe var sunt eller giftig for deg, og noen gav deg en skje med fiskeolje, ville du ha tenkt “åh, dette må være veldig sunt for meg”?

Våre smaksløker er der av en grunn, blant annet for å advare oss mot ting som er giftige.

Har du drukket fiskeolje, uten smakstilsetninger, vil du lett forstå hva jeg snakker om.

Fiskeolje er et avskyelig produkt, som lett vil få deg til å brekke deg, hvis du ikke har noe annet å skylle det ned med.

Omega-3 fettsyrene som har blitt hauset frem som ernæringsmessige helter, er sterkt misforstått. En stor grunn til dette er muligens en industri som har et sterkt insentiv for å selge noe som på 1960-tallet var et “avfallsprodukt” av fiskeindustrien.

Omega-3 fettsyrer er sterkt utsatt for oksidasjon, og når de oksiderer skaper de giftstoffer som skader kroppen vår. Når de inkorporeres i celler, og de oksideres, skader de, samt svekker de funksjonen til cellene i kroppen din.

Kan det være at vi trenger omega-3 fettsyrer? Ja, det kan absolutt være. Sier jeg at du skal prøve å aldri få i deg en eneste omega-3 fettsyre? Absolutt ikke.

Men jeg tror det kan være nyttig å unngå stort inntak av disse fettsyrene og dermed unngå fiskeoljetilskudd, samt å fast spise veldig fet fisk slik som laks og ørret.

(Laks har jo veldig mange andre problemer ved seg, i disse dager, som gjør at det kan være greit å unngå uansett).

Fisk vil jo være mye mer gunstig enn en konsentrert fiskeolje, for da får du proteiner og andre næringsstoffer, men da vil jeg heller anbefale å spise mager fisk, for å unngå problemene med omega-3 fettsyrene.

Sjømat som østers, krabbe, blåskjell og lignende vil også ha en grei dose omega-3, men da vil du i tillegg få en rekke andre viktige næringsstoffer slik som sink og selen.

Det å generelt redusere sitt inntak av omega-6 fettsyrer fra ting som vegetabilske oljer, nøtter, frø og lignende, vil også hjelpe kroppen, og cellemembranene å holde et godt forhold på omega-3/omega-6 fettsyrer.

Takk for nå!

Del innlegg

Keto diett ekspert

Trym W. Syversen

En verdig motstander av det ukjente, helseblogger, KETO-geek og livsstilsfilosof.

Smørjesus

Relaterte innlegg